Annonse
04:00 - 07. april 1995

Ytringfrihet - viktigst av alt?

Retten til fri ytring er en bok som kan bidra til forståelse for mangfoldigheten i begrepet ytringsfrihet.

Annonse

Alle er vi jo for ytringsfrihet og alle fordømmer vi angrep på denne rettigheten. Derfor blir fordømmelse et sentralt begrep når man leser de mange forfatternes bidrag. Mens de selv griper sin situasjon an på en forsiktig og nyansert måte, opplever man svært ofte at både norske og andre vestlige politikere, intellektuelle, samt medier og opinion (i den grad de faktisk engasjerer seg), bruker deres situasjon til å fremme sine egne interesser, enten det nå gjelder markere seg i utenrikspolitikken, kutte ned på bistandsmidler eller å signalisere etisk høyverdighet. Fordømmelsen følger lett i ytringsfrihetens kjølvann.

At den norske regjering endelig synes å engasjere seg noe i dette spørsmålet, skyldes vel ikke noe annet enn sterkt politisk press, samt manglende økonomiske interesser i de land det her i første omgang er tale om. At engasjementet kan sees på som et resultat av få og små norske økonomiske interesser i de land forfatterne kommer fra, viser at den politiske pragmatismen ofte preger dette i utgangspunktet prinsipielle spørsmål. Andre vestlige land med større økonomiske interesser i de angjeldende land, f.eks. knyttet til våpenhandel, har derfor nedprioritert spørsmål om ytringsfrihet på eksportens alter. Nettopp ved å se på praksis blir det derfor lett patetisk når vestlige land plutselig gir så mye oppmerksomhet til spørsmål om ytringsfrihet og individuelle rettigheter. Hvis spørsmålet om ytringsfrihet er så universelt som det blir sagt i festtaler, hvorfor er man da ikke konsekvente i dette spørsmålet?

Flere forfattere tar nettopp opp de politiske bakgrunnsvariabler som bør legges på minne når vi snakker om ytringsfriheten. Kenyaneren Ngugi wa Thiong’o skriver f.eks. at «ikke et eneste afrikansk språk er i bruk i FN eller noen av FNs organer. En håndfull europeiske språk dominerer Afrika og verden». Det kulturelle hegemoni som Vesten legger på andre verdensdeler er dermed også et hinder for ytringsfrihet. I Norge bør vi huske på at det ikke er så mange år siden samene endelig fikk undervisning i sitt morsmål. Enda alvorligere er imidlertid den økonomiske dogmatismen som gjør at «vi lever i en epoke av kapitalistisk fundamentalisme med symboler som Thatcher og Reagan, og med en hellig tekst som rommes i ett ord: Privatisering. Er det rart at denne kapitalistiske fundamentalismen, som fører en profittkrig mot ethvert tegn på sosial velferd, driver frem andre former for fundamentalisme, spesielt religiøs og nasjonalistisk, over hele verden?».

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.