Annonse
04:00 - 07. april 1995

Hamsun för alla

Få vil la seg provosere av Henning Carlsens versjon av Hamsuns Pan.

Annonse

FILMAv alle Hamsuns romaner må vel Pan være en av de vanskeligste å filmatisere. Likefullt gjøres det nå for tredje gang. Det er ikke hvem som helst som har påtatt seg jobben, men Henning Carlsen som lagde den kritikerroste Sult i 1966. Fotografen ville gjerne filmen i sort-hvit scope, men det ville ikke Carlsen, så Nordlandsnaturen fremstår nok en gang i all sin prakt. Det kan jo ha fordeler som ikke nødvendigvis har så mye med Hamsuns diktning å gjøre.

Carlsen har valgt den løsningen at handlingen fortelles i flashback fra dette stedet i India hvor løytnant Glahn sitter og memorerer med utgangspunkt i de to grønne fuglefjærene han en en gang gav til Edvarda. Carlsen har vært bekymret for at dette skulle utgjøre en for stor del av filmen, men snarere tvert imot: Den kunne ha vært trukket mer frem. Det merkelige er imidlertid at tidskoloritten som er solid til stede i Nordland, ikke gjør mye av seg i «India» (innspillingen har funnet sted i Thailand). Såvidt jeg kan se, er det lite som skiller Glahn og jaktkameratens levesett fra det som fremdeles praktiseres av posthippier i Goa.

Noe annet som er plagsomt, er at all den indre monolog som fortelles av Glahn, er lydprodusert i Dolby SRs hele herlighet. Dvs. lyden kommer fra alle kanter, og det høres ganske merkelig ut. Når noen forteller eller leser opp noe, er lyden retningsstyrt. Hvorfor kan den ikke være det på film også selv om moderne lydproduksjon frister med alle mulige delikatesser?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse