Annonse
04:00 - 01. januar 1995

Skaper Artificial Intelligence ekte følelser?

Annonse

Filosofen John Searle har gjort karriere av å svare bastant nei på spørsmålet om datamaskiner kan komme til å føle. Like trygg å ty til som POT-sjefer i terrortider, er derfor Searle i disse A.I.-tider (se oversettelse i MB nr. 41 av Searle-intervju i Die Zeit). Dessverre fremstår filosofens 20 år gamle argumentasjon, gjentatt i dag, som et skoleeksempel på en stråmann. Searles argumenter rammer nemlig kun den såkalte GOFAI (Good Old-Fashioned AI), som arbeidet ut fra hypotesen om at det vesentlige ved våre mentale liv kunne beskrives som symbolmanipulering.

I sitt «Chinese Room Argument» påpekte Searle at en syntaks-prosesserende mekanisme som besvarer spørsmål på kinesisk ikke nødvendigvis «forstår» kinesisk. Innvendingen var god, for dataprogrammer kan i dag skille mellom grammatikalsk korrekte og ukorrekte setninger, og programmer kan generere korrekte setninger, alt uten å ha noe som kommer i nærheten av menneskelig forståelse av meningsinnholdet (semantikken). En annen viktig innvendig mot GOFAI var rammeproblemet, man kan forhåndsprogrammere kunnskap for de forskjelligste situasjoner, men hvordan skal datamaskinen avgjøre hvilken kunnskap som er relevant i en gitt situasjon? Den ville da måtte «forstå» situasjonen. De fleste, Hollywood inkludert, har i dag tatt dette inn over seg, og storfilmer som Blade Runner, Matrix og nå den mer middelmådige A.I. bygger alle sin fiksjon på nyere naturvitenskap og teknologi, såkalt neuromorphics. Sjekk filmene og glem Searles stråmann.

De siste 15 år har det utviklet seg et nytt fagfelt, der målet er å beskrive hjernens parallelle, analoge og adaptive mekanismer matematisk. En komplett beskrivelse finnes enda ikke, spesielt arbeides det eksperimentelt og teoretisk med å fravriste naturen mekanismene bak synaptisk plastisitet (som forklarer læring). Bredden og dybden i feltet kommer godt frem i The Handbook of Brain Theory and Neural Networks (ed. M.A. Arbib, MIT press, 1998) der forskere gjennom 266 artikler beskriver modeller for alt fra læring og resonering, til emosjoner og motivasjon. Det som driver disse seriøse forskerne er utvilsomt et ønske om å forstå naturen, de lover ingen A.I. (kunstig intelligens). Men slik vitenskap kan initiere ny teknologi. Hvis det viser seg at nervecellers behandling av informasjon kan beskrives på et rimelig høyt cellenivå (ikke bare som interaksjoner mellom enkeltmolekyler), så kan den implementeres uorganisk i høyparallelle analoge kretser. Neuromorphics er i dag på forsøksstadiet og representerer ikke tradisjonell simulering. Hvor kompliserte «nervesystemer» som vil kunne konstrueres er et rent empirisk spørsmål – vi må vente og se. Ukjente faktorer omfatter fremtidig basisteknologi, nervecellens funksjonelle beskrivelsesnivå, og produktets markedsverdi.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.