Annonse
04:00 - 01. januar 1995

Halvert skeptisism 10, 2e og internasjonal politikk

Terskelen for å akseptere noko negativt om Israel er svært høg i NATO-statar. Til samanlikning er der ein svært låg terskel for å akseptere noko negativt om Irak. Då trengst det ikkje mykje empiri.

Annonse

Ingenting i den empiriske verda er nokon gong heilt sikkert. Ved å stille svært strenge krav til det som kan reknast for kunnskap, nærmar ein seg den filosofiske skeptisismen. Då «veit» ein ingenting.

Det finst også ein historisk skeptisisme. Den blir lagt til grunn av såkalla revisjonistar innanfor historiefaget. Den historiske skeptisismen skil seg frå den filosofiske på eitt viktig punkt. Den er selektiv.

Den avgrensar seg til for eksempel «kunnskapen» om Hitler-regimet. Den blir erklært død og makteslaus. Men elles reknar revisjonisten historisk kunnskap for å vere mogeleg. Det betyr at han skifter målestav alt etter som det høver med den konklusjonen han vil fram til. Han står for ein halvert skeptisisme.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.