Annonse
04:00 - 06. januar 1995

Annerledes ferietur

Annonse

“Med sitt utseende, sine klær og sin hårfrisyre kan ikke den unge kvinnen skjule at hun kommer fra en annen «planet». FILM

Polske Silva kommer til New York, med seg har hun en koffert og noen dollars. Hvem er hun, hva vil hun? Det kan man spørre seg, hun snakker ikke et ord engelsk. Og da all dialog i filmen er på dette «fremmede» språket, får hun ikke sagt mye, men opplever desto mer. Ved sin stumme tilstedeværelse blir hun en iakttager, hun bruker øynene og fotoapparatet. Hun er fra første øyeblikk en «alien», men hun klarer på et vis å komme seg fra flyplassen og til et hotell, da har imidlertid hennes forventninger om det vakre og rike Amerika fått seg et kraftig smell. Foran TV-apparatet lar hun følelsene, og hjemlengselen, slippe til, men det blir for siste gang. Heretter tar hun hver dag som den kommer, hun glir umerkelig over fra å være turist til å bli en blant storbyens millioner som overlever som best de kan. At det første møtet med N.Y. er forvirrende, slitsomt, støyende, er lett gjenkjennelig. Men det totale kultursjokket hennes må man vel være østeuropeer, eller fra den 3. verden, for å identifisere seg med. Silvas bakgrunn har nå allikevel gitt henne en evne til å klare seg, tross all motstand. Hun aksepterer at hun har havnet på «Mars», og i og med at hun ikke oppfatter noe av det som sies, observerer hun alt det merkelige rundt seg, først totalt fra utsiden. Men hun innhentes av realitetene, og av mennesker som ser sin sjanse i hennes penger. Selv om hun havner som boms på gaten, mister hun ikke overlevelsesevnen. Hun skal finne igjen mannen som stjal det siste hun eide, og gjennom skjebnens/tilfeldighetenes spill gjør hun det. Ved hjelp av sin stahet, og merkelige ro, klarer hun å snu situasjonen. Også for de to italienske kameratene Alio og Nic, typer som overlever ved hjelp av løgn og svindel. Etter at de har prøvd å kvitte seg med henne, tvinges de etterhvert til å se henne. Bak klærne, og den «mislykka» fasaden. Men de forstår henne selvfølgelig ikke, hun er like annerledes og rar for dem, som alt det amerikanske er for henne. Hun åpner allikevel for noe hos dem, ved å bli en del av deres liv. Hun overrasker tilslutt både disse og publikum med en skikkelig revansje. Den siden av New York som filmen tar oss med til, er langt fra den glamorøse. Her er ingen rikdom og eleganse, hippe og trendy mennesker eller kule steder. Denne reisen går gjennom et landskap av skitt, lureri, fornedrelse og fattigdom. Musikken, hele tiden tilstedeværende, gir oss innblikk i Silvas kaotiske opplevelser. Her blandes hip hop, balalaika, tango og bulgarsk kvinnesang med alle slags lyder fra storbyen. Filmens visuelle form avspeiler også hvordan inntrykkene kommer til henne, her er en slags montasjestil, og bruk av sakte og fort film. Den er farge- og komposisjonsmessig i stil med andre ungdommelige lavbudsjettsfilmer. Den bærer et ikke alt for selvhøytidelig preg, her har den tilsynelatende enkle ideen fått styre løpet. Filmen gir assosiasjoner til Jim Jarmusch og brødrene Kaurismäki, men bæres ikke av en like sikker bevisthet. I was on Mars

Regi: Dani Levy

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.