Annonse
04:00 - 13. januar 1995

3000 år gammel Lill Lindfors

Annonse

Nåja, fullt så lenge har hun ikke holdt på, men tekstene fra Salomos Høysang stammer både fra Bibelen og den tiden. Nå har Ketil Bjørnstad satt musikk til høysangen.– Vin er det ordet som forekommer mest i «Salomos Høysang», så det var nødvendig å ha den som sikringskost her i dag, smiler plateprodusent Erik Hillestad fra Kirkelig Kulturverksted mens han byr på noen hvite og røde varianter av slaget for å understreke budskapet i teksten, forstår jeg ham rett.

Ingen grunn til å stille ham spørsmål, for om du lurer på hvorfor han ikke har gitt ut «Salomos Høysang» med norsk tekst formulerer han både spørsmål og svar selv:

– Da Ketil Bjørnstad foreslo dette prosjektet tittet vi på Høysangens norske tekst i Bibelen, og fant ut at den er usyngelig.

Kan du prøve å lage en melodi til «din midje er som en hvetehaug»? Den svenske teksten er et utmerket stykke poesi, og i tillegg er det slik at Lill Lindfors er Nordens uslåelige mester i sensualitet når det gjelder å tolke kjærlighetslyrikk. For folk flest fremstår det som en nyhet at det finnes et erotisk skrift i Bibelen. Høysangen har vært en kontroversiell del av Bibelen helt siden 300-400 år f.Kr. I jødedommen var den sterkt kritisert og ønsket ut av Bibelen, deres hellige skrift. I kirkehistorien har det vært mange forsøk på å få den ut. Fordi den ikke lot seg fjerne har man forsøkt å tolke den annerledes enn det som faktisk står der. I det gamle Israel f.Kr. så tolket man kvinnes to bryster som Moses og Aron; i kirkehistorien har man tenkt at forholdet mellom mann og kvinne er forholdet mellom Kristi menighet og Kristus. Leser du Bibeloversettelsen fra 1930 finner du små overskrifter som «Den israelittiske meninghet hilser sin himmelske brudgom» der teksten begynner med «å, om han vil kysse meg med kyss av sin munn!» Nyere teologi har likevel begynt å betrakte høysangen som et erotisk diktverk og ikke noe mer. Det handler om den aller største kraften som Gud har skapt.

Ta i ordene

Joda, teksten er utmerket, og verken Lill Lindfors eller den tidligere heavy-rockeren Tommy Nilsson er kristne.

– Jeg har stor respekt for disse gamle ordene. Derfor er det vanskelig å kjenne hvor grensen mellom den respektløsheten som man må ha og respekten som også må være der skal gå. Jo mer jeg synger ordene, jo mindre redd for dem blir jeg. Det føles viktig å tolke teksten, forteller en avslappet Nilsson med sokker fra ICA-handlaren som mest påtrengede klesplagg.

– Ordene skaper bilder i deg som scenekunstner, så forsøker du å tolke og formidle de bildene du selv har i deg gjennom å ta i ordene. Det fascinerende for meg er at det er så uhørt gamle tekster, smiler Lill Lindfors.

Så fortaper hun seg i bilder hun har problemer med – som der teksten sier at granattreet blomstrer, og henne tanker går ned dit hvor det bare finnes granater.

Ketil Bjørnstad har samlet en gjeng velkjente musikere, og sørget for musikalsk ledsagelse til «Salomos Høysang» i form av femten egne og sikkert nye melodier. Platen vil utvilsomt finne et hjem hos den delen av publikum som likte hans dramatisering av diktene til Stein Mehren, for stor utvikling derfra til dette prosjektet er det ikke å spore for mine ører etter et par gjennomlyttinger av «Salomos Høysang». Tekstforfatteren har ingen rettigheter lenger, det måtte være det eneste.

Mitt eneste spørsmål til produksjonen er om utøverne har fått noen teologiske reaksjoner på det de har gjort.

Lill Lindfors: – Nei, dere er de første som får vite om det.

Så der er du, da, med en svensk «Höga Visan» forkledd som populærmusikk av det slaget som gjør valium overflødig.

BT1: KJÆRLIGHETSLYRIKK: Gabrielle Kielland har tegnet omslaget til «Salomos Høysang» – ny plate fra Kirkelig Kulturverksted.

BT2: IKKE-KRISTNE: Lill Lindfors og Tommy Nilsson synger Høysangen.

Annonse