Annonse
04:00 - 23. desember 1994

Julesang til glede - eller lede?

«Dirigenten bør i lang tid fremover advare koret mot offentlige konserter - og koret bør kanskje advare dirigenten. For sikkerhets skyld advarer jeg begge.» JULEPLATEROrdene er Arne Nordheims, koret som i sin tid ble advart mot offentlige fremførelser av komponisten het Kolbotn Damekor.

Annonse

«Intonasjonen var oppsiktsvekkende slett, det rytmiske liv utvisket og klangen så grå som vel mulig», fortsetter han omtalen av «disse oppriktig sangglade damer, på ingen måte i besittelse av de musikalske egenskaper som en kan vente vil påkalle interesse ut over den nære familie- og vennekrets.»

Årsaken til at jeg trekker frem disse formuleringene akkurat nå, er at jeg har fått St.Hallvard-guttenes Deilig er jorden i posten.

Årets vakreste jule-album, sier de selv ganske ubeskjedent på plateomslaget, og platen byr riktig nok på et repertoar som passer kirkerommet godt, «musikk man ønsker å oppleve i kirken på julaften», sier de selv. Men det klingende resultatet av «et av Norges beste guttekor» med hele 32 års fartstid er av en slik karakter at Nordheims forgangne kritikk får ny gyldighet. Tempoet på tittelsporet «Deilig er jorden» er såvidt alderdommelig at du nesten ikke kan tro det du hører. Alle klang blir ufrivillig hengende i kirkerommet, arrangementet er mildt sagt rotete med stemmer som hopper hit og dit – og resultatet blir noe som sikkert vil være interessant for afrikanske etnologer. Adams «O hellige natt» fremføres surt, surt og atter surt; guttekoret gjør seg selv en musikalsk bjørnetjeneste ved å gi ut dette på plate for pent er det ikke. Du hører hva de mangler når solisten Arve Moen Bergset setter i gang i «Her er det Ny, som på jorderig skjedte», for han har vokal kjerne i sangen og slipper seg løs i vakre folkloristiske fraseringer før guttekoret tåkelegger klangbildet igjen. Det vaklende musikalske byggverket «Transeamus usque Bethlehem» makter ikke engang organisten Bjørn Kleppe å holde sammen, mens rytmisk driv er fullstendig fraværende i «Joy to the world». Temposvikt og store intonasjonsproblemer også i «Hodie Christus natus est» og derved står du tilbake med et kor som langt fra tjener musikkens muse, men som ikke er mer enn et knippe sangglade amatører. Platen bør påklistres trippel advarsel.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.