Annonse
04:00 - 23. desember 1994

Gavebok for haugianere

Jan Erik Volds massive Under Hauges ord er en meget vakker bok, og på flere måter helt uvurderlig for forståelsen av visse deler av den nære norske litteraturhistorien.

Annonse

Denne ca. 400 sider tykke utgivelsen inneholder artikler av Vold om Hauge og noen av hans «dikterbrødre» (som Stephen Crane, Kristoffer Uppdal og Rolf Jacobsen), en avdeling med fotografier, samt alle bevarte brev og skriftlige hilsener Hauge skrev til Vold i løpet av den tiden de to kjente hverandre (134 skriftstykker i alt). Første brev er datert 27. oktober 1967, ikke lenge etter at Volds første artikkel om Hauge hadde stått på trykk i Samtiden, det siste er datert 19. mars 1994 og blir etterfulgt av en kort dedikasjon i antologien Tunn is, som Hauge gav til Vold 14. mai i år – elleve dager før Ulvik-poetens død i en alder av 86 år. Boken blir følgelig en dokumentasjon både av et dyptgående og respektfullt kollegialt vennskap samt av deler av de siste 27 årene av en stor lyrikers liv, men den blir også noe helt annet og mindre personorientert: Den blir et meget interessant innblikk i en norsk litterær diskusjon som har rast (ordet er neppe for kraftig) siden 1950-tallet og langt ut i 80-årene.

I denne diskusjonens første år var som kjent det mest brennende spørsmålet hvorvidt vi i det hele tatt hadde bruk for den såkalte europeiske modernismen, slik at debatten vekslet mellom en Øverlands bistre bjeff om den nye lyrikkens uforståelighet og en Paal Brekkes tålmodige redegjørelser for dens relevans og kunstnerisk høye kvalitet. Med Vold og Profil-generasjonens inntreden på scenen på 60-tallet tok diskusjonen en litt annen vending: «Hvilken modernisme trenger vi?» kunne sies å være denne generasjonens reformulering av spørsmålsstillingen. Brekkes og Erling Christies betoning av «det splintrede verdensbilde», av oppløsningen av fremskrittstro og vedtatte verdier etter annen verdenskrig, ble avløst av en posisjon som til en viss grad kan oppsummeres i et Hauge-sitat som Vold i bokmålsform har anvendt som tittel på 1967-artikkelen: «Det går an å leve i hverdagen òg.» Dermed er naturligvis ikke på noen måte alt sagt, hverken om Hauge eller om Profil-generasjonen, og de tidlige bøkene til Volds litt eldre samtidige Georg Johannesen lar seg definitivt ikke innrullere under et slikt generelt slagord (fortellerstemmen i romanen Høst i mars fra 1957 er vel snarere tilbøyelig til å trekke samme slutning som Gunvor Hofmo: «Det er ingen hverdag mer»). Hverdagen i Hauges tapning virker uansett tiltalende nok:

… det gjeng an å leve

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.