Annonse
04:00 - 23. desember 1994

Fryden ved å straffe

I Espen Schaannings bok tilskrives ikke straffen annen mening enn borgerlig lykke over å sparke mennesker som allerede ligger nede. Nærmest en soleklar plikt som påhviler veltilpassede mennesker - jevnlig å mishandle medmennesker som av ulike årsaker er kommet skjevt ut i livet.

Annonse

Espen Schaanning har i denne pamfletten gjort alt som står i menneskelig makt for å ødelegge julestemningen hjemme hos Johs. Andenæs. Trøsten til Andenæs må bli at det neppe kan dukes til storveis julefeiring hjemme hos Schaanning på basis av inntektene fra denne trykksak. Schaanning har nemlig vært så uforstandig å skrive en tankevekkende liten bok, og det har vel ingen i dette land noengang gjort med økonomisk vinning. Han har utgitt en bok som i kraft av sitt omslag, sin typografi og sin parentes-sprengte hinderløype av digresjoner og henvisninger formelig trygler om ikke å bli lest av flere enn et tosifret antall kriminologer som i utgangspunktet deler hans synspunkter. Muligens vil den også bli lest av Carl August Fleischer, ettersom den gjennomgående er bygget opp som et intellektuelt frontalangrep mot Johs. Andenæs.

Idehistorikeren Schaanning tar utgangspunkt i den gamle filosofiske strid om viljens frihet. Straffeloven baserer seg på at mennesker fritt kan velge om de vil adlyde loven eller bryte den. Han mener at denne frihet i beste fall er upåviselig. Selv Andenæs innrømmer at det ligger utenfor menneskelig evne å avgjøre om et menneske kunne handlet annerledes i en bestemt situasjon enn det gjorde. Man kan, som Schaanning skriver, påvise at et menneske ikke har behersket sin impulser, men ikke at vedkommende kunne behersket impulsene.

Derfor er og blir det ganske underlig at psykiatrien har fått en så mektig rolle i rettsvesenet som den faktisk har. Kapittelet om rettspsykiatrien er etter mine begreper bokens høydepunkt. Jeg har aldri helt forstått hvordan dette laug av giftblandere og lobotomister kunne tilrive seg så mye makt i en helt annen samfunnsgren og vitenskap. Naturligvis har psykiatrien, som moderne omsorgsprofesjoner flest, øvet aktiv faglig imperialisme ved å definere stadig flere aspekter av livet som sitt domène. Folk kan på det nærmeste ikke felle en god gammeldags tåre uten å omringes av katastrofepsykiatre. Men hvorfor i all verden skulle en høytstående og velansett gammel vitenskap som jussen bøye av for presset? Hvilken fordel skulle de ha av å opphøye psykiatrien til lovgivende, dømmende og utøvende makt? Du kan bruke den som julenøtt overfor dine nærmeste: Hvorfor i huleste låner en ærverdig vitenskap øre til en profesjon som nylig sluttet å meisle hull i hodet på hjelpetrengende mennesker?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.