Annonse
04:00 - 23. desember 1994

En Kaspar Hauser for 90-tallet

Annonse

Bad Boy Bubby er eventyret om en ung mann som hovedsakelig er interessert i pizza, store pupper og katter.

Bubby er en mann rundt de tredve som har levd hele sitt liv i en liten bunker sammen med moren. Han har aldri vært utenfor bunkeren fordi moren, som han har et incestuøst forhold til, alltid har innbilt ham at det var livsfarlig å gå ut. Språket hans er dermed redusert til morens hverdagslige meldinger og trusler. For det er under trussel om å dø, og av redsel for at Jesus skal straffe ham, at han har måttet leve i selskap med kakkerlakkene, katten og moren halve livet. Hele filmens første halvtime handler om Bubbys liv før resosialiseringen, som på en noe naiv-psykologisk måte skildrer denne mannens ødelagte liv. Det er først når faren en dag dukker opp at det uungåelige skjer, ihvertfall sett fra et ødipalt perspekiv. Bubby gjør oppbrudd og kommer seg ut av bunkeren. En slags nær-apokalyptisk stemning preger hele filmen. En god stund virker det som om handlingen faktisk er lagt til en postapokalyptisk nær fremtid, før vi gradvis oppdager at det er i dag handlingen skal foregå. Det gjennomkommersialiserte samfunnet er skildret som et slags postindustrielt mareritt hvor alle jager hverandre bort fra ulike arenaer, som Bubby støter borti uvitende og ukritisk. Bubbys obervasjoner og reksjoner på ting fungerer godt; det velkjente og dagligdagse blir fremmed og underliggjort. For Bubbys blotte tilstedeværelse setter spørsmålstegn ved de fleste sosiale normer og vedtatte tankesystemer. Det er på denne måten at en type samfunnskritikk skimtes. Men den balanserte fremstillingen som gjør både hovedpersonen og filmen troverdig fortaper seg snart i en overtydelig religionskritikk, noe vi kunne ha unnvært. For den stadige insisteringen på at kristendommen har skylden for all elendighet her i verden, forsøket på en forklaring med budskap blir noe billig i den ellers så vellykket tvetydige filmen. Bubby lærer alternativet i en rekke malplasserte monologer fra industriarbeidere og rockere som forkynner en lettkjøpt livet-er-summen-av-dine-valg filosofi. For religionene «har jo bare ført til drap av mennesker». Dette nærmer seg det parodiske når det viser seg at Bubbys venninne også terroriseres av sine foreldre i Jesu navn. Bad Boy Bubby er rik på både hendelser og situasjoner som er tvetydige nok til at tilskuerne selv kunne finne ut «hvorfor det finnes så mye vondt her i verden». Felles for de fleste som Bubby møter i sin oppdagelse av det virkelige livet, er at de alle på en eller annen måte trenger ham. Det være seg rockeband eller institusjoner for funksjonshemmede. I all sin primitivitet blir han en slags messiansk figur som ikke bare får sympati fra mange, men som etterhvert også blir uunværlig for disse menneskene. Filmens lave produksjonskvalitet både på billed- og lydsiden er nokså forbausende, hvis det ikke dreier seg om en ønsket effekt som ikke helt fungerer. Svakhetene kommer ofte i veien for den ellers så stilsikre formen og gir en uvirkelighetsfølelse som går på bekostning av den grelle realismen som har vært intendert. Men til tross for disse svakhetene er Bad Boy Bubby ikke bare en troverdig, men også en severdig, tidvis sjokkerende filmopplevelse. Med relativt enkle midler som aldri blir spekulative, og en sjelden følsomhet i hovedpersonens mesterlige karakterskildring, blir den likevel et eventyr og en studie rik på sosiologiske funderinger. Bad Boy Bubby

Regi: Rolf de Heer

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.