Doktoren svarer

– Hvordan kan offentlige steder best beskyttes mot terrorangrep?
– Jeg har studert hvilke mål og tiltak som bør prioriteres for å beskytte mot terror når sikkerhetsbudsjettet er begrenset. Det mest hensiktsmessige i mange slike tilfeller er å jobbe for å redusere skadeomfanget heller enn å jobbe for å forhindre angrep fullstendig. Det innebærer mindre omfattende tiltak enn å skulle forhindre terror, og er derfor mer kostnadseffektivt.
– Hva kan konkret gjøres?
– Jeg har først og fremst sett på hvilke skader bombeeksplosjoner kan utrette. Vi vet at mange som blir utsatt for bombeangrep dør av glassplinter og lignende. Et viktig tiltak vil derfor være å utruste offentlige bygg og offentlig transport med glass som tåler en støyt. I tillegg vil det alltid være viktig å sørge for gode evakueringsmuligheter. Det kan også være hensiktsmessig å fjerne løse gjenstander som reklameskilt og lignende. Slike skilt kan volde stor skade ved eventuelle angrep.
– Du skriver at sikkerhetsressursene må prioriteres mellom ulike mål. Hvordan da?
– Sikkerhetstiltak må særlig rettes mot mål som man vet er ettertraktede for terrorister. Det må bygge på strategiske vurderinger om hvem som kan tenkes å gjennomføre terrorangrep og hvem de kan tenkes å ramme. Enkelte terroristgrupperinger vil være opptatt av å ramme flest mulig mennesker, andre er mer opptatt av symbolverdien av å ramme bestemte bygninger og steder. Tiltakene som settes inn må tilpasses det – vi kan ikke sikre alle offentlige bygninger og steder.
– Trusselbildet endrer seg. Hvordan kan vi vite hva som må beskyttes?
– Det kan vi ikke alltid vite. Men generelle tiltak kan iverksettes, slik som gode evakueringsmuligheter. I tillegg kan nye bygninger utformes med tanke på at det kan bli behov for å forsterke sikkerhetstiltakene. En bygning kan for eksempel utformes slik at det enkelt kan settes inn scannere i inngangsområdet. Å tenke sikkerhet ved bygging er langt billigere enn å skulle bygge om en bygning i ettertid.
– Forskningen din ble høyaktuell 22. juli. Hva er den største sikkerhetsutfordringen i Norge?
– Jeg leverte avhandlingen min før 22. juli, så jeg har ikke sett konkret på sikkerhetsutfordringene i tilknytning til det. Men generelt bør myndighetene ta et større økonomisk ansvar for å sikre enkelte typer mål. Jeg har særlig sett på hvordan transport best kan sikres. Mens reisende vil godta en sikkerhetsavgift på 50 kroner på en flybillett, vil de neppe godta samme prisøkning på t-banebilletten. Marginene for hvilken prisøkning folk godtar er såpass små at det bør øremerkes tiltak for sikring av offentlig transport. I andre tilfeller, slik som i offentlige bygater, kan det være uklart hvem som er ansvarlig for sikring. Også der kan det være at myndighetene må ta et større ansvar.