Stilt overfor et så hensynsløst terrorangrep som 22. juli kan det være lettvint og opportunt å konkludere at de fleste terrorister er forskrudde til sinns. Hva feiler det disse sinte unge mennene? Er de fleste av dem gale? Man trår unektelig over en grense når man er villig til å drepe for en sak. Enda en barriere brytes når man angriper forsvarsløse sivile. Allikevel har flere fremtredende psykologer innen terrorismeforskningen – slik som Horgan, Merari, Silke og Post – ikke funnet grunnlag for å hevde at terrorister kan klassifiseres som psykopatologiske oftere enn i resten av befolkningen.
En opplagt innvending mot å inkludere mentalt ustabile personer i en terrorgruppe er at de vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for hele gruppen. Å stå i ledtog med uberegnelige personer er noe de som brenner sterkt for en politisk sak gjerne vil unngå. Å unngå å bli oppdaget er første leveregel for terrorgrupper. Ordet gruppe er vesentlig her. Observasjonen om relativt normal psyke innad i terrorgrupper gjelder i mindre grad for terrorister som opererer alene. De «ensomme ulvene» er en spesiell kategori der den psykologiske tilstanden oftere er ustabil. Dette gjelder for gjerningsmannen fra Utøya og Oslo. Nøyaktig hva som feiler ham rent diagnostisk skal man overlate til rettspsykiatere og psykologer å avdekke. Men ser man på måten angrepet er gjennomført på, og leser man teksten han etterlot seg, så forstår enhver at det er noe alvorlig galt med ABB.
Ettersom det var en solo- terrorist som slo til, er det altså mindre overraskende at psyken hans er unormal. Soloterrorisme er en ny trend, og PST har tidligere i år advart spesifikt mot slike angrep. Grupper er lettere å avsløre ettersom deres interne kommunikasjon ofte er det kritiske punkt når myndighetene avverger terrorisme. Overfor en solo-terrorist har man oftest intet miljø å infiltrere, ingen kommunikasjon å avlytte. Med økende solo-terrorisme kan også forstyrrede gjerningsmenn bli mer utbredt. Det blir da et tankekors at straffelovens paragraf 147 kun kriminaliserer det å inngå forbund med andre personer om å gjennomføre et terrorangrep.
Angrepet mot Norge var kun planlagt av én person, men det mangler like fullt sidestykke i terrorismens historie hva grufull vold angår. Å velge barn eller ungdom spesielt ut som ofre er uvanlig. Angrepet mot skole 1 i Beslan i Nord-Ossetia i 2004 innehar noe av den samme avskyelige målutvelgelsen. I dokumentet gjerningsmannen etterlot seg understreker han viktigheten av å kunne gjennomføre drapene ansikt-til-ansikt også på unge jenter. «Hvis du nøler så mye som et sekund fordi din motstander er hunkjønn, vil du mislykkes,» skriver den selvutnevnte ridderen som skjøt mange av ofrene sine direkte i ansiktet.
I gjerningsmannen kombineres en form for mental forstyrrethet med nitid beinhard gjennomføringsevne. Et nøkkelord ved hele operasjonen er industrielt. Hele hans manifest gjennomsyres av en kynisk maskinaktig svart-hvitt-tenkning. Det fungerer også som et utvidet selvmordsbrev, ettersom alle mennesker gjerningsmannen beskriver rundt seg behandles instrumentelt, og utleveres på det groveste. Vi får innblikk i prosessene frem mot den drapsmaskinen han utviklet seg til. Empati finner vi kun for en bisarr monokulturell fantasi om Europa. Kvinner omtales i stor grad som rene reproduksjonsstasjoner som må underkaste seg sine riddere, og føde mange krigere for Europa.
Det er krevende å ta innover seg at psykisk friske mennesker kan begå terrorhandlinger. Det kreves ikke noen sinnslidelse for å være fanatisk villig til å kjempe, sågar drepe, for en sak. Ei heller for å miste dømmekraften og evnen til å skille godt fra ondt. Å søke å forstå terroristers tankegang er et kontroversielt foretagende. Blant annet fordi det kan fremstå som støtende de gangene dette misforstås som et forsøk på å legitimere terrorisme. Allikevel plikter de som forsker på, og arbeider mot terrorisme å sette seg inn i terroristers logikk og tankesett. Vi har ikke råd til å ignorere noen kilde til innsikt om terrorisme i anstrengelsene for å avverge eventuelle fremtidige angrep mot helt uskyldige og umistelige mennesker.
Hva: Kan psykisk friske mennesker begå terrorhandlinger? Hvem: Fremtredende psykologer avviser at terrorister oftere er psykopatologiske enn resten av befolkningen. Betydning: Vil økning i solo-terrorisme føre til økning i forstyrrede terrorister?
Anders Romarheim er forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Johan F. Storm, Anders Romarheim, Cathrine Holst, Camilla Stoltenberg og Hans Petter Graver, rapporterer hver uke fra forskningsfronten i Morgenbladet. ideer@morgenbladet.no.
Ingen kommentarer