Næringslivsvett

FORSKNINGSFRONTEN
Hva: Nye OECD-retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Forslag til FN-retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter.
Hvor: Paris, 26. mai. Genève, 1. juni.
Betydning: Noen små skritt i retning av å ansvarliggjøre internasjonalt næringsliv.

For første gang er 42 land i OECD blitt enige om å stille konkrete krav til hvordan internasjonalt næringsliv opptrer med hensyn til menneskerettighetene. Samtidig har FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter lagt frem sitt forslag til FN-retningslinjer for hvordan det internasjonale samfunn skal motvirke menneskerettighetsbrudd som ledd i næringsvirksomhet.
De fleste land er enige om at krenkelser og overgrep som barnearbeid, motarbeidelse av faglige rettigheter, ran av naturressurser og alvorlige miljøødeleggelser må forebygges og motarbeides. Derfor har landene utarbeidet og sluttet seg til et sett av internasjonale regler som setter standarder og som forplikter landene. Problemet er at mens disse reglene bare forplikter statene, så begås en rekke overgrep av private bedrifter som ledd i næringsvirksomhet.
Hvorvidt private som bryter de internasjonale reglene kan stilles til ansvar, er avhengig av reglene og ordningene i de enkelte land. De internasjonale reglene er ikke i seg selv direkte bindende for private. Det følger av at vi ikke har internasjonale organer med lovgivningsmyndighet over hele verden. Det finnes heller intet internasjonalt politi eller domstoler hvor de ansvarlige kan bringes til ansvar, og hvilke demokratiske organer skulle kunne kontrollere et slikt politi og rettsapparat?
I mange av de landene hvor overgrep begås, mangler presis nasjonal lovgivning. Kontroll- og håndhevingsorganer er ofte dårlig utbygd og gjennomsyret av korrupsjon. Det betyr at mange brudd på internasjonalt aksepterte normer kan gå upåtalt hen.
Hvis man skal kunne gjøre noe med dette problemet, må de internasjonale reglene bli direkte forpliktende, og de ansvarlige må kunne stilles til ansvar også i andre land enn der overgrepene begås. Men det er stor motstand mot å utvikle slike overnasjonale ordninger. Derfor er det viktig at vi nå får mer konkrete retningslinjer i regi av OECD og FN.
Gjennom OECDs retningslinjer har statene forpliktet seg til å arbeide for at bedrifter som hører hjemme hos dem, respekterer grunnleggende normer for menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter, miljø- og forbrukervern. De har også forpliktet seg til å opprette organer som kan ta imot klager på selskaper for brudd på retningslinjene. Ordningen er ikke helt ny, men en revisjon av retningslinjer som ble vedtatt i 2000.
Noen vil kanskje spørre hva vi skal med en ordning som går så kort som den som nå er vedtatt. OECD-retningslinjene er ikke bindende for næringslivet, men selskaper skal «oppfordres» til å følge dem. Klageordningsorganene har ingen myndighet til å treffe bindende vedtak dersom et selskap har brutt internasjonale regler, og kan ikke pålegge selskapene sanksjoner.
Klageorganet i Norge er opprettet av Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet og har det velklingende navnet «Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv». Kontaktpunktets hovedoppgave er å få innklagede bedrifter til å engasjere seg i en dialog med klageren om sitt forhold til menneskerettigheter og miljø. Dersom dette ikke lykkes, skal kontaktpunktet utforme en uttalelse om hvorvidt bedriften etterlever retningslinjenes krav. Selv om uttalelsen ikke er juridisk bindende, vil ordningen i alle fall bidra til at det ikke vil bli fullt så lett å slippe usett unna med overgrep og krenkelser i fjerne land med dårlig innsyn.
Arbeidet med å utvikle ordninger for internasjonal ansvarliggjøring av flernasjonalt næringsliv illustrerer de utfordringene verden står overfor når det gjelder utvikling av en internasjonal rettsorden. Det mangler ikke på intensjonserklæringer, men det skorter både på evne og vilje når det gjelder å sette dem ut i livet. Det er en stor utfordring også for demokratiet – både ved at ordninger som er vedtatt ikke blir fulgt opp, og ved at det er vanskelig å tenke seg hvordan man kan utforme effektive internasjonale ordninger og samtidig beholde demokratisk kontroll med dem.

Hans Petter Graver er jurist og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Camilla Stoltenberg, Øystein Elgarøy, Hans Petter Graver og Erik Tunstad rapporterer hver uke fra forskningsfronten i Morgenbladet. Hvis du har tips til spørsmål og temaer du mener bør tas opp i denne spalten, send til ideer@morgenbladet.no