Kommentar

Russesex i grenseland

Mine skitne piker/Jeg har med en guddommelig gave til dere /Ja! Skal vi til fittefjellet?/Åpne munnen, og ta i mot mine juveler/ Det er cum – Du kjenner det på smaken/Jeg ser du har en sykt digg ass, blekka med en tættis/Det står – «Jeg bare knulla deg for lættis». Fairytopia, årets busslåt 2015.

Vi trodde de var Generasjon Lydig, men det viste seg at de var Generasjon Sodoma og Gomorra. Årets russefeiring fortoner seg, på vårt indre lerret, som en to måneder lang pornofilm med en hel generasjon på rollelisten. Her skal alle jenter bli «stappa». Før fikk en russejente knute i lua hvis hun kysset en politimann. I år får hun knute i lua hvis hun har samleie med syv ulike personer på syv dager. Alternativt, fra knutelisten: Hun kan ha sex med to personer med samme navn på samme kveld, sex med en hun har truffet gjennom appen Tinder, gruppesex eller sex med en mørkhudet (hva er det siste uttrykk for, egentlig?) Dette er nok bare en ny form for humor, kan vi si til oss selv. Men helsesøstre melder om en bølge av graviditeter og klamydia. Så det er i tillegg en praksis, selv om den er for lættis.

En annen sang, «Habbo Club», handler om luremus som skal ned på kne og tas med til horehus. Når typen hennes klager på at jenta ble tatt av en annen mann, ordnes dette ved at mannen betaler typen. Noen få russejenter har tatt til motmæle, men det har langt fra vært noen organisert protest. Jentene som fikk Fairytopia laget til bussen sin, sier de er fornøyd med sangen. De legger «ikke legger så mye i det». En innstilling som definitivt er interessant sett opp mot de 25 000 som nettopp la ut innlegg med trakasseringstråden «jeg har opplevd». To ulike sosiale strata, to ulike typer jenter, tenker du kanskje. Det vil si; det finnes skikkelige piker, som føler seg krenket – og skitne piker, som ikke gjør det? Det er neppe sånn. Sannsynligvis er dette omtrent de samme jentene, bare med noen års forskjell. Vanlige norske jenter som ser tilbake på seksuelle hendelser etter en stund og merker at de føles annerledes nå.

Det er ømtålig å diskutere russejenter, i stedet for guttene eller «kulturen». Det er to grunner til det. Den første er at man lett blir tatt for å drive slut shaming, altså at man påfører kvinner skam over deres seksuelle oppførsel. Det skjedde med to russemødre i Aftenposten. De advarte jenter mot å drikke seg sanseløse og bli med inn i ukjente russebusser og fikk høre at de drev slut shaming i stor stil. Og det kom til og med fra en skribent som jobbet med voldtektsforebygging. Hvem tør å åpne munnen ­etter det? Den andre grunnen er at plassering av ­individuelt ansvar tar fokuset vekk fra strukturelle, samfunnsmessige grunner. Et relevant poeng – for seksualiseringen av barn og ungdom de siste ti årene mangler sidestykke i historien. Men likevel: Hvor mange nakenselfies på deiligst.no, hvor mye poledancing og hvor mange horesanger skal til før vi må kunne si til jenter at de – noen ganger – er en del av sitt eget problem?

Voksne snakker uavbrutt om grenser. Men det blir ofte bare et ord, for grenseland er et nesten språkløst sted. Det er sjelden problemet er å holde stand mot en aggressiv horde som står utenfor grensen og vil meie den ned med tvang. Grensen er vanskelig å holde fordi man ikke aner hvor den er.

Jens Bjørneboe skrev en gang satire-diktet «Ti bud til en ung mann som vil frem her i verden». Her er en ikke-ironisk versjon for jenter som bare vil overleve russetiden.

  1. Ta kontroll over ditt eget begjær. Også over begjæret etter å bli begjært.
  2. Grenser er ofte misforstått. De finnes ikke alltid der i forveien, men er noe som vokser opp i sårflaten etter at du tråkket over den. Så ofte vil du kjenner at du gikk over en grense i det du bryter den eller etterpå. Prøv å gjenkjenne at det var en grense du gikk på.
  3. Da du gikk over den grensen, kan det hende det ga en slags skyldfølelse. Rist den av deg. Du kunne ikke vite at grensen din gikk akkurat der.
  4. For å gjenkjenne denne grensen, som er ganske ny, må du følge litt nøye med på deg selv. De fleste grenser brytes på grunn av fjernhet og slurv. Hvis du alltid er full, klarer du ikke følge med.
  5. Ikke gå over den samme grensen neste gang. Det er den gjentagende ignoreringen av grenser som skaper fremmedfølelse og nummenhet. Hvis du kjenner en ubehagelig følelse av å se deg selv utenfra, kan det være tegn på at du begynner å se deg selv som objekt. Hvordan sette grensen i praksis? Øv deg på replikker og si dem høyt. Gjerne flere varianter av avslag, fra «hyggelige» til mer kontante og brutale. Når du er midt oppe i det, er det vanskeligere hvis du i tillegg må finne ut hvordan du skal ordlegge deg.
  6. Ja – jenter blir opphisset av mye av det samme som gutter blir. Når folk påstår at gutter utnytter deg, føles det derfor helt feil – du vil det jo like mye selv! Men jenter har ofte litt andre ettervirkninger av tilfeldig sex enn gutter. Jenter opplever oftere straffefølelser i egen kropp. Det er konkrete forklaringer på hvorfor det er slik, både biologiske og samfunnsmessige. Prøv å bedømme hvordan du vil oppleve hendelsen i ettertid, når lysten har avtatt. Hvis du føler deg matt, nøytral, likegyldig, si nei til sex. For da vil ettertidsfølelsen neppe bli nøytral, men dreies til en (mildt) negativ erfaring.
  7. Hvis det er vanskelig å vite om sexen du har hatt, var riktig for deg, så velg å stå for den selv i stedet for å starte på et offer-narrativ i ditt eget hode. Du lærer mer av situasjoner du har tatt eierskap til.
  8. Ikke kjøp snakket om at denne debatten er «storm i et ølglass», at du bare skal flyte med. Alt i livet påvirker deg. Alt du ser på, får i deg, alle sanger du synger med på. Alt du gjør, er viktig.
  9. Hvis du allerede har hatt for mye sex du ønsker at du ikke hadde hatt, så tilgi deg selv og gå videre. Skam er en større byrde enn dårlig sex. Men anmeld overgrep.
  10. Du er 18 år, som er den norske myndighetsalderen. Tenk på deg selv som et myndig menneske.

I dag er det er guttene som har fått den ansvarlige rollen. Over hele linjen appellerer voksne debattanter, foreldre og skoleledere til russeguttene om å følge med, ta vare på, sette grenser, rapportere inn. De har fått utdelt underbukser med påskriften «Jeg tar ansvar». Idealet i humanismen er det myndige mennesket med selvbestemmelse – en mann historisk sett, og i dag også en russegutt. Når begynner vi å forvente det samme av jentene? Men hvis vi ikke krever moralske – også seksualmoralske – vurderinger av jenter, fortsetter vi å skrive dem ut av vår bredeste dannelsestradisjon. Gutter møtes med respekt, de er subjekter som må stå for det de gjør. Jenter, derimot, forblir objekter uten fullt ansvar for egne handlinger. Kanskje er dette en grunn til at russejentene ikke har valgt side, for storsamfunnet og mot medrussen. De foretrekker sleivete fornærmelser fra venner fremfor den degraderingen som gjøres av samfunnsdebattantene som skal «forsvare» dem. Og uansett hvor ille de fire voldtektene av russejenter er, kan vi ikke la det prege en generell debatt om ungdomsseksualitet. Voldtekt er en kriminell handling med en overgriper og et offer. Hvis vi automatisk assosierer den rollefordelingen over på all fyllesex på Tryvann, setter vi jenter i et evig offernarrativ.

Personlig ansvar er kjernen i all bevisstgjøring og frigjøring. Det er bare russejentene som kan ta oppgjør med fantasiene om de lykkelige horebergene der ute. En siste formaning: De største utsvevelsene får ofte den sterkeste motreaksjonen. Dermed kan vi vente at denne gjengen, et par år etter syndefloden, blir de hardeste moralistene av alle. Men hvis de holder igjen litt nå, kan vi alle kanskje slippe den verste prippenheten.

Mer fra Kommentar