11:04 - 24. januar 2014

Taket senkes raskere

Det utskjelte kvotesystemet forblir det viktigste instrumentet i EUs klimapolitikk.

Norcem i Brevik: Sementindustrien er den sektoren som slipper ut nest mest CO2, etter kraftproduksjon. I boken Corporate Responses to EU Emissions Trading, undersøkes klimastrategien ved Norcem i Brevik – gamle Dalen Portland Cementfabrik – som er eid av Tyske Heidelberg Cement. Den kontrasteres med sveitiske Holcim. I Brevik satser man på kargonfangst og lagring, mens sveitserne prøver ut nye råstoff. Foto: Roger Hardy / Samfoto

«Faen, nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere.» Utbruddet er tittelen på en Tor Åge Bringsværd-novelle fra 1971. Vi siterer den her i anledning ukens nyheter om EUs klimapolitikk. Kommisjonen la onsdag frem et forslag til klimapolitikk hvor kvotesystemet overhales, skjerpes og forblir det vesentligste elementet. CO2-utslipp kuttes til 40 prosent under 1990-nivå – en sterk tilstramning i forhold til målet for 2020 som er 20 prosents kutt. I stedet for knebeskyttere er det altså meningen at industrien skal legge om til mer utslippsgjerrige produksjonsmåter. Men har dette egentlig virket?

Som følge av finanskrisen har prisen på utslippskvoter falt ned mot det meningsløse, og systemet har de siste årene hatt få forsvarere i Norge. Det var nesten som om Jens Stoltenberg sto alene, inntil like over nyttår, da to forskere fra Fridtjof Nansens Institutt skrev en kronikk i Dagens Næringsliv med overskriften: «EUs kvotesystem – verdt å redde?»

Skyttergravsargumentasjonen har ellers dominert i den grad at man som menigmann lurer på om kronikkforfatterne er like dogmatiske som kvotesystemets kritikere, bare fra motsatt grøft. De konkluderte nemlig med at systemet var verdt å redde.

– For all del: Dette er ikke noe spark til den norske debatten. Vi har ingen agenda utover at vi som forskere skal være uavhengige. Vi ville finne ut hvordan europeiske selskaper underlagt systemet faktisk hadde respondert, sier Jon Birger Skjærseth, den ene av de to kronikkskriverne.

Lese mer?


Spørsmål? Kontakt oss på tlf 23 33 91 80 eller abo@morgenbladet.no.