Insta-barn

Bilde fra Susanne Kaluzas blogg.
Bilde fra Susanne Kaluzas blogg.

Vi taster og trykker og viser frem våre lykkelige familier på Instagram og Facebook. Noen mener vi fratar barna våre retten til å forme sin digitale identitet. Slapp av, mener andre.

Relaterte artikler
Fakta

Datatilsynets råd Datatilsynet har gitt ut veiledningsheftet «I beste mening...» om publisering av bilder av barn på nett. De anbefaler at man stiller seg følgende spørsmål før man legger ut bilder:

  • Hva skal bildet fortelle?
  • Hva er hensikten med det?
  • Forteller bildet noe vi ønsker andre skal vite eller andre trenger å vite?
  • Er dette et hyggelig bilde som vedkommende vil like å se om ti år?
  • Ville jeg lagt ut et bilde av en voksen i samme situasjon?

 

  • I tillegg gir Kripos følgende råd for å unngå at digitale bilder blir misbrukt av andre:
  • Legg ut bildene i lav oppløsning, da blir de vanskeligere å manipulere digitalt.
  • Ta bildene på avstand, unngå nærbilder.
  • Ikke oppgi navn eller andre identifiserende opplysninger på bildene.
  • Ta bilder der barna er i bevegelse, det gjør dem mindre egnet for videre bruk.
  • Unngå nakenhet/lettkledde barn.
  • Unngå seksualisert positur.
  • Bruk passord-beskyttede hjemmesider.

Kilde: Datatilsynet

Barns rett til
privatliv må trumfe foreldrenes rett til ytring. Sara Eline Grønvold, jurist
Barns rett til privatliv må trumfe foreldrenett til ytring. Sara Eline Grønvold, jurist
Når datteren min blir eldre, vil jeg at hun skal være en tabula rasa på nettet, som hun selv kan fargelegge og fylle med det hun vil. Susanne Kaluza
Selvfølgelig kan man spørre barna om lov. Men hvilken innsikt har egentlig en femåring i konsekvensene? Ida Aalen, medieviter

– Jeg blir jo veldig selvkritisk her nå. Men jeg skal prøve å finne et bilde til deg der de overhodet ikke er gjenkjennelige.

Mammablogger Susanne Kaluza blar på Instagram-kontoen sin. Hun skal finne et bilde som kan brukes til å illustrere denne saken.

Mammabloggerne er beryktet. De legger ut bilder av barna sine daglig. De arrangerer videointervjuer med dem. De pynter dem som rosa prinsesser.

Men Kaluza er ikke som andre mammabloggere. Når hun en sjelden gang legger ut et bilde av barna sine, er de langt unna eller med ryggen til.

– Alle må få velge selv. Hvis jeg virker som om jeg kritiserer andre foreldre, kommer hele Facebook og bloggnorge til å hate meg. Da blir det veldig, veldig ensomt her, altså, ler hun.

 

Feirer barna våre. «Alle» gjør det. Selv kronprinsparet legger ut bilder av barna sine. Da prinsesse Ingrid Alexandra fylte ni år 21. januar, la de ut bilder fra oppveksten hennes. Bildene var striglete og «offentlige», men signalet var klart: Vi flytter inn på Facebook med familien på slep.

Det er ikke bare kjendiser som gjør det. Også etablerte pressefolk, som Elisabeth Skarsbø Moen i VG og Martine Aurdal i Dagbladet, publiserer familiebilder åpent på sosiale medier. Mange journalister jobber med farlige temaer som gjør det viktig for deres egen sikkerhet at de ikke har privat informasjon liggende åpent på nett. Er det overraskende at de da også legger ut bilder av barna?

Susanne Kaluza jobbet i Dagbladet i elleve år, som nyhetsjournalist og i Magasinet, før hun ble heltidsblogger i fjor. Bakgrunnen har bidratt til å gjøre henne restriktiv. Hun mener at når stadig flere legger ut bilder, senkes terskelen.

– For fem år siden var folk mye mer restriktive. Nå legger de ut alt fra første smil på fødestua til glade unger på ski. Jeg skjønner at mange synes det er hyggelig. Men jeg føler ikke at vi går glipp av noe viktig.

Har tillit. – Jeg legger ut bilder først og fremst fordi det er veldig hyggelig. Bestemor er den første som trykker «liker» på Facebook, sier Martine Aurdal.

Aurdal legger ut bilder av barna, særlig Leona (2), helt åpent på Instagram (1424 følgere) og noen av de samme bildene åpent på Facebook (5347 venner og 1229 følgere). Samtidig deler hun andre bilder med mer avgrensede publikum på Facebook og bruker også andre løsninger hvor familien må bruke passord.

Aurdal er kommentator og leder samfunnsavdelingen i Dagbladet. Av de jeg har snakket med, er det hun som deler mest og på mest åpen måte. Hvorfor?

– Jeg lever livet mitt ganske offentlig. Jeg lever av at kjente og ukjente daglig våger å stå frem offentlig. Skulle vi være livredde selv, ville det stride med den tilliten vi søker av andre.

 

Krav på privatliv. – Barn er selvstendige individer og har krav på privatliv.

Sara Eline Grønvold er jurist. I fjor skrev hun en mastergrad om foreldre som krenker sine barns rettigheter. Hun fokuserte særlig på publisering av bilder.

– Et fysisk fotoalbum er ikke det samme som bilder på internett. På internett sier man i praksis fra seg råderetten over bildet. Dessuten forvalter man da barnets rettigheter som om det var en ting og ens eiendom.

Foreldreansvaret må handle om å ta hensyn til barna, og det er tvilsomt om barna har interesse av å bli publisert slik, mener hun. Derfor må lovverket presiseres.

– I dag kan foreldre dele personopplysninger om barna, deriblant bilder. Loven burde si at man ikke skal dele personopplysninger om andre enn seg selv, og om barna bare når det er nødvendig med hensyn til barnas beste.

– Men da vil det ikke være lov å dele vanlige bilder av barna sine for moro skyld?

– Nei. Men poenget er ikke å stoppe all publisering av barnebilder, men å slå fast en regel som kan brukes når man ser at foreldre ikke evner å se barnets behov.

– Kan det ikke være hyggelig å legge ut bilder av barna?

– Mange mangler forståelse for personvern. Her er ikke problemet barneporno eller kommersiell utnytting, men at andre definerer hvem man er på nett. Barns rett til privatliv må trumfe foreldrenes rett til ytring.

– Hva synes du om pressefolk og kjendiser som deler barnebilder helt offentlig?

– Det krenker barnas personvern. Barna har ikke valgt å være kjendiser.

– Hva hvis man bare deler bilder med nære venner og familie?

– Hvis kretsen er så liten at de faktisk er bekjente som kan bla i fotoalbumet og møte barna i virkeligheten, er det greit. Da skjer delingen innenfor privatsfæren.

 

Et helt menneske. – Vi deler opplevelser med mange andre. Det har vi alltid gjort. Vi må ikke la teknologien skremme oss, sier Elisabeth Skarsbø Moen, debattredaktør og politisk kommentator i VG.

Moen har tre barn, Alma (8), Iver (5) og Olav (3). Hun deler en del bilder av dem på en privat konto på Instagram, og noen få bilder på Facebook bare til venner.

– Markedsfører du en perfekt familielykke?

– Haha, det er det dummeste jeg har hørt. På Instagram er bilder av barna blandet med festbilder av mor. På Facebook-bildet fra julaften kan man knapt se barna bak julestjernen på bordet. Jeg la det ut fordi jeg ikke rakk å sende julekort til alle. Det er ingen perfekt familielykke, heller en iscenesettelse av hvordan vi løser kaoset.
Moen vil vise frem mer av seg selv enn den harde meningsbæreren.

– Jeg vil vise at vi er mødre og kvinner med hele liv. Kanskje vil leserne identifisere seg mer med oss og finne det vanskeligere å bruke usaklige og sexistiske argumenter mot oss.

Hun spør alltid barna om hun kan legge ut bildene.

– Det er en del av oppdragelsen. Barna blir bevisste på hvor grensen går for hva de synes er greit. For litt siden slo Iver seg. Da jeg tok bilde av såret og viste det til ham, sa han «ikke legg det på Facebook». Han har sine grenser, og han er bare fem år.

– Krenker du ikke personvernet deres ved å gjøre dem til offentlige personer?

– Den oppfatningen høres ut som et produkt av gamle holdninger der barn skal sees men ikke høres. Jeg ser på barn som en del av samfunnet.

– Hva mener du om kjendiser som deler bilder av barna sine helt åpent?

– Altså, kan noen forklare meg tabuet med disse barna? Enhver får gjøre sine valg. Samtidig er barnas egne meninger og integritet viktig.

– Hva med journalister? Bør de ikke være ekstra forsiktige?

– Vi journalister kan ikke gå rundt og være redde for at folk er ute etter oss. Da må vi finne en annen jobb. Vi må leve livene våre som familier med barn i det åpne samfunnet.

 

Mye positiv tilbakemelding. – Forslaget om å forby publisering av bilder virker helt i utakt med dagens praksis, sier Marika Lüders, forsker ved Sintef. Hun har vært med på flere studier av bruken av sosiale medier.

– Er forslaget en overreaksjon?

– Ja. Altså: Når noe har en risiko, trenger ikke løsningen være forbud. Mange opplever dessuten risikoen som liten og skjønner ikke helt hva som kan gå galt.

Hun forstår godt at foreldre vil legge ut bilder av barna. Barna er noe av det viktigste i våre liv, og barnebilder gir mest positiv tilbakemelding fra andre på nettet, forteller hun.

Lüders har selv to barn, Vilfred (3) og Ebba (1), og deler bilder av dem åpent på Flickr og Instagram. På Facebook deler hun bilder med venner.

– Før jeg publiserer, tenker jeg gjennom at bildene er greie. Vi får se. Kanskje kommer barna til å hate meg når de vokser opp.

 

Glansbildeversjonen er best. – Jeg stoler på foreldrene, men jeg stoler ikke på Facebook, sier Ida Aalen. Hun er medieviter og ga i fjor ut En kort bok om sosiale medier.

Aalen sletter selv alt på Facebook en stund etter at det er lagt ut, fordi vi ikke kan forutsi hvordan det vi publiserer, vil brukes i fremtiden. Når hun blir mor, vil hun av respekt for barnas selvbestemmelse ikke legge ut barnebilder.

– Det er en stor ubalanse i makten mellom mamma og barna. Selvfølgelig kan man spørre barna om lov. Men hvilken innsikt har egentlig en femåring i konsekvensene?

Aalen og Grønvold snakker om barns rett til å bestemme over sitt digitale liv. Er ikke Marika Lüders opptatt av det?

– Jo, selvfølgelig, svarer Lüders.

– Foreldreansvaret handler om å ta hensyn til barnas integritet. Man må spørre seg om bildene viser barna nødvendig respekt, og om de vil like dem når de blir større.

Lüders sier hun i utgangspunktet håper at bruken av barnebilder på nettet blir modnere etter hvert som stadig flere publiserer slike bilder, men tror ikke det.

– Mange publiserer bilder som ikke tar tilstrekkelig hensyn til barna. Datatilsynet har gitt ut en god veiledning flere burde lese.

Det beste er om folk holder seg til glansbildeversjonen av familien, mener hun.

– Glansbildeversjonen, som mange gjør narr av, er helt i tråd med alle råd om hvordan man skal fremstille seg på nettet.

– Hva synes du om at kjendiser og pressefolk publiserer barnebilder?

– Det er interessant at de opplever det som så uproblematisk. Barna blir veldig synlige. Kanskje skyldes det at sosiale medier gir hver enkelt mer makt til å redigere og forme fortellingen om sitt eget liv. Man slipper omveien om journalistene.

 

Lever et offentlig liv. – Da jeg kom til Facebook, hadde jeg sagt så mye dumt i intervjuer at det var deilig å ha min egen redigerte side, ler Martine Aurdal.

– Konstruerer du en perfekt familielykke?

– Jeg legger ikke ut bilder av datteren som bæsjer i buksa. Det ville hun skamme seg over senere. Selvfølgelig er det en egenredigert virkelighet, men det er nå engang mitt privilegium. Jeg later ikke som om jeg baker cupcakes, men la for eksempel ut et bilde av Leonas første skitur.

I motsetning til Kaluza, som deler rygger, og Moen, som holder seg til avgrensede kretser, deler Aurdal helt åpent. Hun tror pressefolk ofte har et avslappet forhold til sosiale medier.

– Vi vet hva det vil si at noe er offentlig. Vi tenker skikkelig over det før vi legger ut bilder. Andre er mer slepphendte. Jeg registrerer bloggere som enten deler alle detaljer fra familien, eller serverer en veldig striglet og pyntet virkelighet.

– Er bruken av sosiale medier i dag litt umoden?

– Det tror jeg definitivt. Jeg prøver å lære 16-åringen vår at det han gjør på internett er offentlig. Vi må stå for det vi gjør der. Det er tilgjengelig i uoverskuelig fremtid.

– I senere tid har flere journalister mottatt trusler. Mange jobber med farlige saker. Bør pressefolk være særlig forsiktige?

– Politiet gir nødvendige råd til dem det gjelder. Men de fleste journalister trenger heldigvis aldri være bekymret for at noen skal forfølge barna deres.

 

Eier ikke barna mine. Hvorfor bekymre seg for negative konsekvenser som treffer svært få? Er det ikke bare hyggelig å dele bilder åpent? Jeg spør mammablogger Kaluza.

– Det er også hyggelig å sende bilder på mail. Og det er naivt å tro at private bilder på Facebook faktisk er private. Jeg vet hvor lett det er å finne dem om man ønsker.

Kaluza tar bevisste valg for hvert bilde, og det er få bilder hun i det hele tatt vurderer å legge ut. I stedet sender hun bilder av tannløse smil med epost og mms til de nærmeste.

– Før viste vi frem fotoalbumet. Nå viser vi frem Instagram. Overdriver du ikke?

– Fotoalbum er private. mms og mailer er private. Slike bilder blir ikke liggende på internett til evig tid. Ingen kan google mitt eller barnas navn og finne haugevis med bilder.

Men det er ikke frykten for at noen skal kidnappe ungene som gjør Kaluza tilbakeholden.

– Jeg eier ikke barna mine. Når datteren min blir eldre, vil jeg at hun skal være en tabula rasa på nettet, som hun selv kan fargelegge og fylle med det hun vil.

 

Flesteparten av bildene i artikkelen er gjengitt med tilatelse fra Susanne Kaluza´s blogg. Der deler hun oftest bilder av mat, ting de gjør sammen, og henne selv på jobb.