Tenk på humlene

<b>Klar for ny sesong:</b> Det norske hageselskapets direktør Tove Berg i drivhuset på taket til selskapets kontor.  Innvandrere er en ny målgruppe for selskapet. Og humlene er satsningsområde i år. Humlene på bildet var ikke tilstede da bildet ble tatt. <i> Foto. Siv Dolmen</i>
Klar for ny sesong: Det norske hageselskapets direktør Tove Berg i drivhuset på taket til selskapets kontor. Innvandrere er en ny målgruppe for selskapet. Og humlene er satsningsområde i år. Humlene på bildet var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto. Siv Dolmen

Det norske hageselskap og lederen Tove Berg ser til Michelle Obama for inspirasjon. Og markerer 2012 som humlens år.

Fakta
  • Varmerekorder på Sør- og Østlandet i mars har vekket humlene rekordtidlig til live denne våren.
  • Humler, sammen med bier, er viktige for bestøvning av planter. Mer enn en tredjedel av verdens matvareproduksjon er avhengig av slike insekter.
  • Det norske hageselskap har gjort humlen til årets merkesak i 2012.
  • Tove Berg er leder av Det norske hageselskap, som har 26 000 medlemmer.
«Humlene bidrar til verdensøkonomien med 165 milliarder kroner i året. Og så er de jo nydelige.»

– Jeg vet ikke om dette skal handle om humler eller mennesker. Begge er interessante skapninger.

– Dette kan handle om begge. Det vi gjerne vil gi svar på med vår kampanje for humler, er spørsmålet «hva kan hageeiere gjøre for å øke humlebestanden»?

– Hva kan hageeiere gjøre for å øke humlebestanden?

– Humlene er spesielt interessert i enkelte farger, de liker blå, fiolette, gule og dyprøde blomster, men dette varierer mellom humleslagene, og vi har lagt ut informasjon om hvilke planter som er humlevennlige på hvilke årstider. Dyrker vi humlevennlige planter, så kommer de.

– Og så stikker de. Eller brenner de?

– Humlene har brodd og stikker, men det kjennes mer som om de brenner oss. I motsetning til vepsen har humlen nemlig ikke mothaker på brodden som blir igjen når den har stukket. Det gjør at humlen stikker som en symaskin: Drrrr! Drrrr! Drrrrrr! Dette merkes på en annen måte, som gjerne kan beskrives som at det brenner. Men husk; det er sjelden det skjer. De stikker bare når de er truet.

– Humlene er allerede i luften, har jeg sett. Og dere maner til forsiktighet nå i påsken når vi er ute med hagesaksen.

– Når humledronningen kommer ut om våren, er hun selvfølgelig på jakt etter næring, og da er det ikke mye å ta av, så man skal særlig være oppmerksom på å ha humlevennlige vårplanter.

– Ellers er seljekrattet hennes redning?

– Ja, det må du la stå.

– For sent.

– Fy! Og så skal man være forsiktig med sprøyting.

– Men for humlenes del er det heldigvis ikke mye kraft i de sprøytemidlene man får tak i legalt nå. Man må utgi seg for å være proff gartner eller bonde for å få noe som virker.

– Det vil jeg ikke høre om. Akkurat som det er fuglekasser i handelen, er det humlekasser å få kjøpt. Og man må legge til rette for bol.

– Hvordan legger vi til rette for bol?

– Ikke klipp snaut eller svi av alt i skråninger og veikanter, dette er naturlige steder for humlene å være. Humleartenes tilbakegang skyldes jo omlegginger i landbruket, og restarealer er viktige.

– Men uten kantklipperne forsvinner Norge.

– Jo, det gror igjen mange steder, men tenk likevel også på humlene, og særlig dronningene nå om våren.

– Det norske hageselskap har et strategiarbeid gående, forstår jeg. Du har fullt av store ark hengende på veggen. Det tyder på nylig avholdt seminar.

– Ja, vårt medlemstall ligger stabilt på omkring 26 000, men det går en grønn vind over landet nå og vi vil svare på denne med å tilby folk noe de er opptatt av.

– Og svaret er humler?

– Vi har gjort humlen til Hageselskapets merkesak og har som slagord i år: «Dyrk en summende hage». Det handler til syvende og sist om mat. Uten bestøvningen som humler og bier står for, ville vi være ille ute. Sett i et økonomisk perspektiv bidrar humlene til verdensøkonomien med 165 milliarder i året. Og så er de jo nydelige.

– Hvem?

– Humlene, særlig humledronningene, det er de som kommer først, og de er kommet nå, i de deler av landet hvor det har vært varmt. Dronningene er store som baller.

– Har de overvintret i vinduskarmen?

– De overvintrer i bol der de finner en lun plass. Det kan være i veggen eller de kan de overta muse-reder.

– Hvem dør i vinduskarmen?

– Det er i allefall bare dronningen som lever over vinteren.

– Inndelingen deres av humler i grupper av arter er forresten interessant. Det er sosiale humler og jordhumler, samt gjøkhumler. Og til sammen er det 34 arter bare i Norge. I hvilken forstand er sosiale humler sosiale?

– De danner samfunn – som en maurtue – med klare arbeidsoppgaver mellom arbeidere, dronning og hanner, altså droner. Mens gjøkhumlene ligner gjøken ved det at de er snyltere. De overtar bolet til de sosiale humlene, dreper vertsdronningen og bruker arbeiderne hennes som slaver for seg. Men de aller fleste i Norge er jo sosiale humler, da. Vi har ikke så mange gjøkhumler.

– Å, si ikke det.

– Du mener vi har mange gjøkhumler?

– Unnskyld, jeg må ha glidd over til å tenke på mennesker. De er også spennende. Noen danner hageselskaper.

– Det norske hageselskap er fra 1884, det vil si, fra først av var navnet Selskabet Havedyrkningens Venner. Men det var Henrik Wergeland som var først ute, han stiftet forløperen, på sitt dødsleie. Det helt Kaal- og Rot-Selskabet. At vi har overlevd, viser at vi har hatt en berettigelse.

– Men ikke desto mindre må seminaret deres ha handlet om fornyelse og medlemsverving?

– Ja. Det frivillige Norge er i bevegelse for tiden, man har gått fra å møtes ukentlig over kaffekoppen i ulike foreninger til å være engasjert en periode, i enkeltprosjekter, og så kanskje stå som medlem også senere.

– Det fremgår av ordbruken i punktlistene på veggen at jord- og hagebruk er vårt største metafor-forråd. «Vi vil ha flere medlemmer og må hente dem på upløyd mark».

– Et eksempel på upløyd mark for oss, er innvandrere til Norge. En del er vant til å dyrke selv, ofte på små arealer, og det er gjerne grønnsaker som for oss er eksotiske, men som likevel kan dyrkes her, for de har vært dyrket i høylandet for eksempel i Asia. Dette kan både inspirere våre medlemmer og rent medlemsmessig så er disse gruppene upløyd mark for oss.

– Punktet med «upløyd mark» kan rent seminarreferatteknisk slås sammen med punktet «Vi råtner på rot hvis vi ikke våger å tenke nytt». Eller hva?

– Vi må i alle fall ha tilbud som svarer til den interessen for alt grønt som finnes hos folk. Det er en trend internasjonalt å dyrke sine egne grønnsaker, ikke som økonomisk nødvendig matauk, slik tilfellet var tidligere, men folk vil kjenne de kraftige smakene og vite hva de spiser. Dessuten er generasjonsgapet mellom besteforeldrene og dagens barn enormt, og mange vil lære bort hvordan alt gror. Michelle Obama fikk plenen bak Det hvite hus gravet opp for å dyrke koriander, spinat, salat og en rekke andre grønnsaker.

– Jeg tenkte nå helst på Bestemor Duck. Hun vinner konkurransen om den peneste hagen. Driver dere med slikt, eller har dere røsket tradisjonen opp med roten?

– Det har alltid vært lokallag som har arrangert slike konkurranser, men vi er ikke noe prydhageselskap. Jeg var på et hagemøte forleden i Grefsen hagelag i Oslo, som forresten også er mitt hagelag, og møtte en dame som bor i blokk, men som er medlem av Hageselskapet, og hun hadde spurt styret i borettslaget om å få spa opp noe av plenen foran blokken. Det fikk hun lov til. For ti år siden ville hun ha fått nei. Da het det «ikke trå på plenen».

– Noe man kan lure på når det gjelder mangt, ja nesten alt, for eksempel klær, det gjelder også fritid og hagelag: Glir vi umerkelig over til gammelmodige gevanter og gjøremål omkring femtiårsalderen? Altså: Er deres medlemsmasse utdøende, eller fylles det alltid på undenifra med nye femtiåringer?

– Det er mest folk fra femti og opp, men vi har ligget stabilt omkring 25 000 medlemmer i mange år, spredd over 360 lokallag i 19 fylkesavdelinger. De møtes, lytter til foredrag, drar på turer.

– Men er ikke hagens velsignelse den at man slipper å være sosial? Slipper å gå i hageselskap?

– Det er en av velsignelsene, men et eksempel på en aktivitet som har vist seg å passe i vår tid er dette vi kaller «Tusen åpne hager». Det går ut på å få hvermansen til å åpne hageporten slik at folk kan dele erfaringer. «Hvordan får du den rosen til å vokse der?» «Får du ferskentreet til å bære frukt?» Vi arrangerte det første gang i fjor, og på landsbasis var det fem hundre som åpnet hagene sine. Dette gjentar vi i august.

– I all informasjonen dere nå sprer om humler, ser jeg nevnt som nummer ti blant de sosiale humlene en art som heter kjempehumle. Hvor stor blir den?

– Det aner jeg ikke.