13:13 - 22. mars 2012

Penger, makt og menneskesyn

Norske psykologer frykter kognitiv imperialisme. I Sverige skubbes andre terapiformer ut.

Terapi i tiden: Psykologiprofessor og psykoanalytiker Siri Gullestad mener Freud fortsatt er relevant. – Jeg merker interessen for den psykodynamiske tenkningen som et stort sug, sier hun.

Virker noen terapiformer bedre enn andre? Hvordan måles effekten? Og har kognitiv terapi virkelig erobret psykoanalysens gamle posisjon? Debatten har rast etter at Morgenbladet 9. mars skrev om hvordan kognitiv terapi de siste årene har vunnet frem både forskningsmessig og klinisk – og nå er i ferd med å ekspandere kraftig i norsk helsevesen.

Kognitiv terapi, også kalt kognitiv adferdsterapi, oppsto i USA på 1960-tallet. Kort forklart legger terapien vekt på å endre pasientenes dysfunksjonelle tankemønstre ved å jobbe med deres tolkninger av virkeligheten, gjerne gjennom 12 til 15 terapitimer.

Psykodynamiske terapiformer springer på sin side ut av Sigmund Freuds klassiske psykoanalyse, og legger vekt på å oppdage, forstå og bearbeide pasientens følelser, fantasier og tidligere opplevelser. Målet med terapien, som ofte strekker seg over lengre tid, er ikke bare symptombedring, men også innsikt.

Kognitiv terapi er den terapiformen i verden det er forsket mest på, noe som gjør at den vinner terreng blant helsemyndigheter og ved universiteter i flere land. Dette diskuteres heftig blant psykologer og terapeuter.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.