Momskaos

I mai tok spørsmålet om mediemoms en ny retning. Fra før har aviser vært fritatt for moms, mens det fra 1. juli 2011 ble innført 25 prosent moms på digitalt innhold. Mediebransjen lever derfor med to momsregimer fordelt på to plattformer. Dette har skapt forvirring og stagnasjon i den digitale utviklingen. Så i mai gikk Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) og VG inn for å innføre en felles lavmoms på 8 prosent. Nå skal det sies at MBL samtidig krever full momsrefusjon for papir i en overgangsfase for å begrense skadevirkningene.

Avisenes momsfritak har vært en del av den indirekte pressestøtten til norske aviser og utgjorde i fjor 1,7 milliarder kroner. Det har vært bred politisk enighet om at vi må ha en differensiert presse, at borgerne skal ha tilgang til ulike meninger og synspunkter for å danne sine egne meninger. Momsfritaket har vært under press de senere årene. Ukepressen har kjempet for å oppnå de samme momsprivilegiene som papiravisene, uten å vinne frem.

I jakten på nye inntektskilder har Finansdepartementet neppe gjennomført noen konsekvensanalyser for dem som rammes av 25-prosent-momsen. Redaktør Sigvald Sveinbjørnsson i nettavisen digi.no skriver i et innlegg i Aftenposten (13. juni) at de rett og slett ikke har økonomi til å ta seg betalt for innholdet de produserer, når 25 prosent av inntektene likevel havner i statskassen.

Det er uansett merkelig at en nyhetssak er fritatt for moms når den trykkes på papir, men hvis den samme saken publiseres på avisens nettside mot betaling, må avisen i dag betale 25 prosent. Her mister logikken fotfestet.

Da kulturminister Anniken Huitfeldt la frem mediemeldingen før påske, ble det ikke sagt et ord om moms. I påvente av avklaring blir mange mediale utviklingsspørsmål satt på vent, men noen tar sjansen. Blant andre Fædrelandsvennen, som gjennomførte sin månelanding 14. mai ved å innføre betaling for nettutgaven. Avisen vil ikke ut med om de budsjetterer med 0, 8 eller 25 prosent moms. Vi vet bare at deres skatteadvokater har godkjent løsningene.

Forståelsen for hva det koster å produsere kvalitetsjournalistikk mangler, ikke minst i Finansdepartementet. Skal vi ha en fri, uavhengig og kritisk presse, må det også legges til rette for at journalistikken blir fritatt for moms. Det spiller ingen rolle om den publiseres digitalt eller på døde trær.

Når MBL og VG gjør knefall for kompromissets tyranni, skyldes det en erkjennelse av at vi ikke kommer utenom moms. Men pressens lobbyister får en enda vanskeligere jobb enn med et utgangspunkt i null moms for aviser og digitalt innhold. Innrømmelsen kan komme til å koste dyrt.

I stedet burde de samme ha slått fast en gang for alle at momsfritaket for avisen også skal gjelde for digitalt innhold. Nå er innrømmelsen gitt. Da risikerer medie‑
bransjen å ende opp med en momssats som neppe blir på 8 prosent.

BH