I den indiske mytologien blir kvinnen hyllet som gudinnen Devi. Men i det moderne, indiske samfunnet har hun liten verdi. Abort av jentefostre, kjønnsskifteoperasjoner på jentebarn, eller dødsfall på grunn av manglende medisinsk behandling til syke spebarn av «feil» kjønn er daglige nyheter i India.
Verdens største demokrati feirer 65 års uavhengighet 15. august, og det dominerende bildet av landet de siste ti årene er økonomisk fremgang og rask modernisering. Men India er også blant de fem farligste land i verden for kvinner, ifølge en rapport laget av Thomson Reuters i London. Denne organisasjonen samler data om kvinners situasjon, og tilbyr juridisk hjelp for å bedre den. Ifølge Thomson Reuters er hele 50 millioner indiske jenter forsvunnet i India de siste 100 årene. De er enten blitt abortert bort, drept, solgt til prostitusjon eller forsvunnet på andre måter.
India har hatt flere kvinnelige toppledere, som Indira Gandhi, og mange kvinner har inntatt viktige posisjoner i samfunnet. Likevel er situasjonen blitt verre for jentebarn. For eksempel blir 44,5 prosent av landets jenter giftet bort før de fyller 18 år, ifølge tall fra Thomson Reuters.
Kjønnsoperasjoner. Indiske foreldres ønske om en gutt har ført til et nytt fenomen i byen Indore i delstaten Madhya Pradesh sentralt i India. Her ble over 300 små jenter utsatt for kjønnsskifteoperasjon, eller genitoplasty, i 2011. Velstående foreldre fra storbyer som Mumbai og New Delhi reiste til Indore med sine småjenter for å gjøre dem til gutter. Da den indiske avisen The Hindustan Times avslørte virksomheten, ba regjeringen i India lokale myndigheter i Madhaya Pradesh om å lage en rapport om saken.
Antagelig er mer enn 300 jenter blitt utsatt for kjønnsskifteoperasjon, skriver The Huffington Post. Avisen mener å kunne dokumentere at syv leger har utført kjønnsskifteoperasjoner på cirka 200 jenter hver, altså i alt 1400 småjenter.
Indiske foreldre er villige til å betale opptil 3000 dollar for slike operasjoner. Jenter ned i ettårsalderen er lagt på operasjonsbordet, til tross for advarsler fra The Indian Medical Council (IMC).
Disse såkalte guttene vil bli impotente og vil ikke få et normalt seksualliv. Eksperter advarer mot at slike operasjoner på småjenter kan gi store psykiske problemer i voksen alder. Og flere kvinneorganisasjoner i India kaller det nye fenomenet for «sosial galskap». Kjønnsskifteoperasjoner på barn er ikke forbudt ved lov i dag, og flere krever at det kommer et forbud. Eksperter mener likevel at et forbud alene ikke er nok; samfunnet må slutte å se på jentebarn som en byrde.
Kjønnsskifteoperasjoner er anbefalt i de tilfellene der et barn er født med to kjønnsorganer, men blir sjelden utført på så små barn. Når et barn kommer i puberteten, kan det selv velge hvilket kjønn det føler tilhørighet til.
Jenter aborteres bort. I India ble det i 1996 forbudt med ultralydundersøkelser som viser fosterets kjønn. Det kom etter at eksperter slo alarm på grunn av sterk økning i antall kjønnsselektive aborter, altså at jentefostre ble fjernet. Kjønnsbalansen mellom indiske barn ble stadig skjevere etter at ultralydundersøkelse ble tilgjengelig for gravide kvinner i 1987.
I dag er det syv millioner flere gutter enn jenter i alder null til seks år i India. Nye tall viser at balansen mellom gutter og jenter er blitt noe bedre, andelen jenter har økt med 0,75 prosent fra 2001 til 2011. I dag er det 944 jenter per 1000 gutter i alder 0 til 6 år, mens det var 940 jenter per 1000 gutter i 2001. Selv om det altså er noe bedring, er det likevel lite som tyder på at indiske jentebarns situasjon vil forbedre seg i India, så lenge foreldre ønsker seg en sønn for enhver pris.
Anja Bredal er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, og ifølge henne er det normalt både normative og økonomiske årsaker bak det sterke ønsket om guttebarn. I strengt patriarkalske samfunn forventes menn å forsørge både kone, barn og foreldre. Sønner er derfor en ressurs for slekten, mens døtre lettere blir en økonomisk belastning.
I India praktiserer mange et medgiftssystem som gjør at familien tjener på å gifte bort en sønn, mens de må ut med store summer når en datter skal gifte seg. I dette systemet gir det status for kvinner å føde sønner. I tillegg vil en sønn være hennes beste økonomiske forsikring i tilfelle en skilsmisse, forklarer Bredal.
Antall kjønnsselektive aborter av jentebarn har økt i India de siste tre tiårene, til tross for forbudet mot ultralyd, ifølge en studie utført av forskere i Canada og India. Studien er publisert i det engelske, medisinske tidsskriftet Lancet.
Foreldre bruker i stedet private klinikker, som tar ultralyd mot betaling.
I studien har forskerne beregnet at antall aborter av jentebarn i India var mellom 3,1 og 6 millioner i tiåret 2001–2010. Tilsvarende tall for 1990-tallet er 1,2 til 4,1 millioner, og for 1980-tallet mellom 0 og 2 millioner.
Antall aborter av jenter har økt i alle deler av India, men er mest utbredt i vestlige og nordlige delstater som Maharashtra, Gujarat og Rajastan.
Velstående familier. Et kanskje overraskende funn i forskningen er at jentefostre aborteres oftere i velstående familier enn i de fattigere familiene. Det påpekte nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sen, i en artikkel i The British Medical Journal i 2004. Den norsk-indiske legen Narpinder Singh leste artikkelen og ble overrasket over konklusjonene. Han sier at fattigdom og manglende utdannelse ikke er årsaken til at kvinner i India velger bort jentebarn.
Ifølge Sen viste data og statistikk at abort av jentefostre var mer utbredt i byene enn i landsbyer. Det var ofte de utdannede og moderne kvinner som valgte bort jenter.
Studien viser ikke noen klare tegn til at kjønnsselektiv abort skjer under første graviditet. Statistisk materiale tyder på at det er senere svangerskap som ender i abort, for å begrense antall jenter.
Singh, som er overlege ved Sunnaas sykehus på Nesodden, ble inspirert av Sens artikkel til å gjøre en studie av abortmønsteret blant indiske og pakistanske kvinner i Norge. I 2006 kom hans rapport, med tittelen Different sex ratios of children born to Indian and Pakistani immigrants in Norway.
– Den første og andre jenta er velkommen, men det er ved tredje fødsel at man ser skjevhet i statistikken, sier Singh.
Vesentlig forskjell. Funnene i Singhs studie, som ble utført ved Rikshospitalet i Oslo, viser en vesentlig forskjell i kjønnsbalansen blant barn av mødre med indisk bakgrunn i forhold til barn av mødre med pakistansk bakgrunn.
Før ultralyd fantes, var den normale fordelingen av gutter og jenter med indiske foreldre 95 jenter per 100 gutter. Men etter at ultralyd ble tilgjengelig i 1987 også i Norge, viser Singhs studie at antall jenter falt til 65 per 100 gutter blant indiske kvinner i Norge, målt for deres tredje barn.
Singh peker på at dataene som er brukt i rapporten, er usikre, og at det er behov for mer forskning i Norge for å fastlå et sikkert mønster.
Den moderne familien. Det er vanskelig å forklare hvorfor kjønnsselektiv abort er mer utbredt blant indere enn blant pakistanske kvinner, ifølge Singh. En mulig forklaring kan være familieplanleggingsprogrammet som ble innført i India på 1970- og 80-tallet, der unge mennesker ble oppmuntret til å ha kun to barn.
I India har gjennomsnittlig antall barn gått ned de siste tiårene, og var i 2008 nede i 2,8 barn per kvinne.
Samtidig med at familiene blir mindre, er presset stort for å ha minst ett guttebarn i hver familie.
I 1977, da India ble styrt av dagens opposisjonsparti Bharatiya Janata, ble det første familieplanleggingsprogrammet innført. Den store befolkningsveksten frem til da bekymret både eksperter og politikere. På tv og reklameplakater ble folk oppmuntret til å begrense seg til to barn per familie. En gutt og en jente ble idealet for en moderne familie. På 1980-tallet kom så ultralydundersøkelsen som gjorde det lettere for den urbane kvinnen å planlegge en moderne familie ut fra det nye idealet.
– Før i tiden var det vanlig å få flere barn. Ønsket om å få en gutt førte ofte til at kvinner kunne få opptil syv eller åtte barn. Men med mer utdannelse ønsket moderne kvinner å få færre barn. Men de ønsket fortsatt en sønn, fordi det å ha en gutt er viktig, sier Torkel Brekke.
Brekke er professor i religionshistorie og Sør-Asia-studier ved Universitet i Oslo. Han samarbeidet med Narpinder Singh om studien av pakistanske og indiske kvinner i Norge.
Ifølge Brekke er det nye familieidealet med færre barn én mulig årsak til det høye antallet aborter av jentefostre i India. Men det også noen religiøse og økonomiske grunner til at en gutt er så viktig, ifølge Brekke.
– I de gamle hindulovetekstene står det at når en kvinne er født, skal hun tas vare på. Først er det far som passer på henne, så er hun underlagt mannens beskyttelse, og når hun blir gammel er det sønnen som tar vare på henne, sier han.
Til tross for modernisering og store endringer i samfunnet, praktiseres det gamle ekteskapssystem i India. Dermed oppfattes en jente som et nettotap, ifølge Brekke.
– Foreldre investerer i hennes utdannelse og så blir hun gitt bort til en annen. De må også betale mye i medgift. I det gamle ekteskapssystemet flytter en kvinne til mannens hus, og slik blir hun også hans eiendom, sier professoren.
Han påpeker at det også står i hinduistiske lovtekster at eldste sønn skal utføre en del ritualer når faren dør, noe som øker verdien av en sønn.
– Det er feil å si katogerisk at religion ikke har noe med kjønnsselektive aborter å gjøre, sier Torkel Brekke.
Narpinder Singh er uenig, og sier at praksisen ikke har religiøs bakgrunn.
– Alle religioner fordømmer den praksisen, sier han.
Og mens studien i Norge viser at indiske kvinner aborterte bort jentefostre, mens pakistanske, altså muslimske kvinner, ikke gjorde det, er denne praksisen vanlig i alle religiøse miljøer i India.
– Kjønnsselektiv abort er like utbredt blant muslimske og kristne, urbane kvinner i India, forteller Singh.
Trenden snur. Narpinder Singh påpeker at data i den norske studien er fra 2006, og at antall kjønnsselektive aborter kan ha gått ned siden da. Nye studier fra Storbritannia og andre vestlige land viser at trenden er i ferd med å snu.
– Antall kjønnsselektive aborter går ned hos andregenerasjons kvinner med indiske foreldre, forteller han.
Men i India ser ikke jentebarnas status ut til å ha bedret seg. I juni i år ble en mann arrestert i Rajastan, mistenkt for å ha drept sin datter. Den tre måneder gamle jenta døde fordi hun ikke fikk behandling da hun ble syk. Flere lignende saker har kommet frem i mediene i det siste. Mange jentebarn dør under mistenkelige omstendigheter i Rajastan, delstaten der både antall jentedrap og abort av jentefostre er høyest.
Flere barnehjem i Rajastan melder om at antall etterlatte jentebarn øker. I noen tilfeller klarer de ikke å berge livet på jentebabyer som er kastet på søppeldynger eller i kloakken, skriver den engelske avisen The Guardian.
Ingen kommentarer