I all midlertidighet

– Det lange etternavnet ditt, Trettebergstuen, vet du hvor det kommer fra?

– Ja da, det vet jeg! Det var en gammel gård, som først het Berg. Berg var tingsted. Ofte hendte det at delegatene begynte å krangle. Gården ble hetende Trætteberg.

– Fordi de trettet?

– Ja. Og tippoldefaren min kjøpte et stykke jord av den gården. Eiendommen ble hetende Trettebergstuen; den ligger i Løtenområdet i Østerdalen.

– Ditt engasjement for dette enda lengre navnet, vikarbyrådirektivet, hvor kommer det fra?

– Det handler om ønsket og behovet for å rydde opp i en tildes useriøs bransje, som i dag ikke er godt nok regulert. Og sikre at en stor arbeidstakergruppe i Europa og Norge får bedre lønns- og arbeidsvilkår enn de har i dag.

– Hva er så bra med EUs vikarbyrådirektiv? Klarer du å svare kort på det?

– Det innfører en likebehandling av vikarer og andre ansatte over hele Europa. Det gjør at det ikke vil være mulig å underbetale vikaransatte, og på den måten lage seg et konkurransefortrinn ved å leie inn underbetalt arbeidskraft. Det er kjempeviktig. Poenget med direktivet er å gi en stor arbeidstakergruppe, vikarene, en bedre beskyttelse.

– Så en konsekvens av direktivet, og kanskje din grunn for å støtte det, er at det blir dyrere å leie vikarer?

– Ja, det vil åpenbart være resultatet for en del av de byråene som i dag har konkurransefordel av at de leverer arbeidskraft billigere.

– Motivet ditt er ikke å skaffe oss flest mulig vikarer i norsk arbeidsliv?

– Nei, slett ikke. Vi ønsker ikke å utvide omfanget av bemanningsbyråer. Tvert om. Men vi trenger vikarer i arbeidslivet. Poenget er å likebehandle dem med fast ansatte. Det er et svært viktig prinsipp, og en stor seier for europeisk fagbevegelse.

– Da EU begynte arbeidet med vikarbyrådirektivet for drøyt ti år siden, sa sjefen for Manpower Norge til Morgenbladet at dette var et angrep mot bransjen hans. Vil du Manpower til livs?

– Jeg vil ikke Manpower til livs. Jeg vil ikke den seriøse vikarbransjen til livs. Det jeg vil til livs, er den useriøse delen av bransjen, som liksom spekulerer i, og ønsker å omgå arbeidsmiljølovens regler.

– Fafo undersøkte bruken av utenlandsk innleid arbeidskraft i en rekke norske bransjer, og konkluderte i en rapport høsten 2011 med at den ikke bare er et viktig bidrag til å løse arbeidskraftbehov i regionene, men også at dette bidrar til å skjerme kjernearbeidskraften. Er ikke dermed vikarbransjen et gode for A/S Norge?

– Det er et både-og her. På den ene siden er det som du sier, at vi har et behov for vikarer. Og vi er ikke i mot vikarer. Men vi ser at i deler av arbeidslivet bruker man vikarer utover det som er av midlertidig art, fordi det er billigere enn å ansette fast. Vikarer er helt nødvendige for å få arbeidslivet til å gå rundt, men det skal være innenfor regelverket. Skal du leie inn vikar, skal det være fordi du har et midlertidig behov for den type arbeidskraft. Hvis det er et fast behov, skal man ansette noen fast.

– Jeg er selv vikar. En del av oss er ikke så opptatt av fast jobb. Gjør ikke direktivet det vanskeligere for denne delen av befolkningen?

– Den reelt begrunnede bruken av vikararbeidskraft skal fortsette som i dag, men innenfor de reglene som er satt i arbeidsmiljøloven. Vårt poeng er at norsk arbeidsliv er best hvis det baserer seg på faste, trygge ansettelser, og ikke på et løsarbeidersamfunn, som noen kaller det. Norske vikaransatte vil nyte godt av dette direktivet, for de vil være sikret at de ikke tjener dårligere enn de fast ansatte. Det vil styrke vikarenes rettigheter.

– I Klassekampen skriver du at Arbeiderpartiets klare mål er at så mange som mulig skal ha faste, ordinære ansettelser. Hvorfor er det egentlig et mål?

– Hvorfor det er et mål?

– Ja?

– Hvis du er midlertidig ansatt, aner du ikke hvor du vil være når oppdraget er over, du har ikke trygghet for inntekt, du har ikke forutsigbarhet, du får ikke lån. Det er en usikker situasjon å være i, rett og slett. Trygghet gjør at man også opplever frihet, ikke sant? Det gjelder definitivt også her. Å ha forutsigbarhet for inntekt og arbeidssituasjon er det aller beste.

– Bekymrer du deg for arbeidssituasjonen din etter valget i september 2013?

– He he, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre etter 2013, men jeg bekymrer meg ikke over det nå.

– Hvis nå vikarbyrådirektivet sikrer mer anstendige arbeidsforhold for alle, også vikarer, hvorfor er da arbeidstagerorganisasjonene LO, Unio og YS i mot?

– Det må du nesten spørre LO og Unio og YS om. Men de sier jo at de frykter at direktivet vil føre til mer bruk av vikarer, men det mener vi er en ubegrunnet frykt. Vi har ikke tenkt å endre arbeidsmiljøloven.

– Og SV vil ha de interne juridiske vurderingene til regjeringen opp på bordet. Men det trenger ikke du?

– Vi kjenner jo regjeringens vurderinger, og at de fleste andre miljøer deler dem. LOs jurister deler regjeringens vurderinger, og Senter for europarett deler dem, og regjeringsadvokaten. Og de fleste andre land som innfører direktivet, deler vårt syn på hva direktivet innebærer.

– Er det uenighet innad i Aps stortingsgruppe?

– Det var et lite mindretall som stemte i mot, da direktivet var oppe til diskusjon i stortingsgruppen, i november.

– Vil det være nødvendig med partipisk når saken kommer opp i Stortinget?

– Vi har stor og god tradisjon for å diskutere intern, men når vedtak er fattet, så stiller vi oss bak dem. Sånn er det i enhver sak. Det gjelder også denne.

– Er det bekvemt å måtte gå i allianse med Høyre og Frp for å få direktivet vedtatt?

– Mitt svar er at innholdet i direktivet, og innholdet i den tiltakspakken vi legger frem, endrer seg ikke om Høyre og Frp støtter det. Det gjør jo ikke noe med vår troverdighet eller vårt mål. Vi ønsker vikarbyrådirektivet og den tiltakspakken for å få mer ryddighet i arbeidslivet. Om Høyre og Frp stemmer for, er det fint, det.

– Med EØS-utvalgets NOU friskt i minne, kan man tenke at Aps iver for vikarbyrådirektivet er nok et eksempel på hvordan Norge integrerer en bråte EU-forordninger uten å blunke. Er det slik?

– Uten å blunke? Nei, jeg mener vi blunker mye. Vi behandler alle direktiver på en god, og seriøs måte. Men personlig mener jeg at det skal mer til enn en ubegrunnet frykt før man legger ned veto mot et direktiv, for et veto vil kunne ha alvorlige konsekvenser for vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, og det den betyr for norske arbeidsplasser og norske arbeidstagere.

– LO-aktuelt har prøvd å bringe på det rene om det faktisk ble ropt hore mot deg, under en demontrasjon mot innføringen av vikarbyrådirektivet utenfor Stortinget den 18. januar i år. Ingen bekrefter din versjon. Står du fast ved at det skjedde?

– Ja, så absolutt.

– Hva tenker du da om debatten etterpå? Torgny Hasås i LO-Aktuelt mener for eksempel du spilte ut «sex-kortet», og at «det er vanskeligere for 50 år gamle menn å bli kvitt et «gammal gris»-stempel enn det er for Trettebergstuen å bli kvitt et eventuelt «hore»-stempel».

– Hva skal jeg si. Det er ubehagelig å bli mistrodd. Og håndteringen til enkelte i tiden etterpå, det føles nesten surrealistisk.

– Du legger ikke skjul på at du er lesbisk. Tror du det frister noen til ukvemsord?

– Nei, det tror jeg ikke.

– Er LO preget av en såkalt gubbekultur?

– Nei. Jeg laster ikke LO, og henger ikke dette på fagbevegelsen som sådan, men på enkeltpersoner. Og mennene på toppen i LO har jo i kjølvannet av denne debatten, og spesielt ungdomstillitsvalgte Linn Pilskogs kronikk om ukultur, tatt tydelig avstand fra ukulturen.