Høstjakten er i gang

– 12 000 studenter er uten sted å bo tre uker før studiestart, kunne TV2 melde denne uken. Bare i Oslo mangler 4000 studenter bolig. Er det normalt?

– Det er ekstra mange i år. Det betyr at vi ikke en gang klarer å tilby boliger til alle førsteårsstudentene, som tradisjonelt er blitt prioritert i studentboligtildelingen.Tidligere har det vært slik at vi har rådet studenter til å holde ut til oktober, fordi vi til da har klart å skaffe dem et sted å bo. I år står det folk i kø til alle boligene, og vi vil ikke klare å huse alle studentene, selv utover høsten.

– Hva tror du er grunnen til at så mange står i boligkø?

– Prisene på det private markedet har gått opp, og studentboligene ligger under markedspris. Studentboliger er rett og slett et rimeligere alternativ. I Oslo har vi et mål om at studentboligene skal være enten campusnære eller sentrumsnære. Det gjør boligene attraktive.I tillegg øker antallet studenter.

– I hvilken by er boligpresset størst, sett i forhold til antall studenter?

– De store universitetsbyene, samt Stavanger, har alle stor pågang, men Oslo har i tillegg en generell befolkningsvekst som påvirker boligmarkedet.

– Tallene viser bare hvor mange som har søkt studentbolig. Trolig er enda flere studenter på boligjakt enn de 12 000. Hva kan politikerne gjøre for at flere studenter får tak over hodet?

– Både staten og kommunen kan gjøre det enklere å bygge nye studentboliger. Studentboligutbyggingen er regulert av staten, og den må gi studentsamskipnadene, som er ansvarlig for utbyggingen, en høyere kostnadsramme. I dag kan ikke utbyggeren bruke mer enn 700 000 kroner per enhet. Med tomteprisene i Oslo er det veldig vanskelig å få til. I tillegg bør samskipnadene få mer tilskudd til utbygging. Nå er tilskuddene så lave at det er for dyrt å bygge ut. Kommunene kan bidra ved for eksempel sikre faste saksbehandlere til studentboligsaker og raskere saksbehandling. Kommunene kan også være flinkere til å gi enten gratis eller subsidierte tomter til studentsamskipnadene.

– Det skjer ikke i dag?

– Det er stor forskjell på kommunene. I Trondheim har de vært gode på det, i Oslo har de ikke vært spesielt flinke. Når vi får ned tomtekostnadene, blir det enklere å bygge ut boliger innenfor den pålagte kostnadsrammen på 700 000 kroner per enhet. Det har vi sett i Trondheim.

– I Oslo disponerer studentsamskipnaden 7726 boliger, noe som gir plass til rundt 10 000 studenter. Det er langt flere enn for bare noen år siden, men kravet om videre utbygging er like stort. Blir studentene aldri fornøyde?

– Det vil aldri være feil å bygge studentboliger. Det har en god regulerende effekt på hele markedet, ettersom flere studentboliger vil dempe presset for øvrig. Studentboliger er en billig måte å sikre flere boliger på. Forventningen til standarden på studentboligere er ikke så høy, folk er villige til å dele kjøkken og bad. Det trengs heller ikke å bygges garasjer ettersom få studenter har bil. Å få spyttet inn noen tusen ekstra studentboliger er utdanningspolitisk viktig. Det gjør det mulig for flere å studere fordi det blir billigere å bo. Det verste som kan skje dersom det bygges for mange studentboliger, er at de kan bli brukt til noe annet, til utleie på det private markedet for eksempel.

– Dagsavisen presenterte i starten av juli ferske tall fra Utleiemegleren over hvor mye enn ettroms i Oslo koster. Snittprisen er nå på 8365 kroner i måneden. Er det for mye?

– Det er alt for mye. Med 6400 kroner fra Lånekassen i måneden, sier det seg selv at man må jobbe ganske mye ved siden av studiene for å kunne bo og leve. For noen er det positivt å ha jobbet ved siden av studiene, spesielt hvis man kan gjøre noe som er relatert til det man studerer. Men for de aller fleste er ikke deltidsjobbene relevante for utdanningen.

– Er det ikke bare rett og rimelig at det skal koste å bo?

– Jo, men det er et svært etterslep på boligbygging i Oslo og i andre norske byer. Det er et ansvar Norge er nødt til å ta. Vi må få de boligene vi trenger, ikke bare til studenter, men også til andre. Etterslepet på utbygging er en av faktorene som gjør at det blir fryktelig dyrt å bo. Og ja, vi skal betale for å bo, men vi må se på hvem som drar nytte av de høye prisene. Det er noen som sitter på mange leiligheter som de leier ut – og tjener masse på at markedet er så presset som i dag. De som ikke har den samme muligheten til å investere i egne leiligheter er nødt til å betale for at vi ikke har bygd nok boliger.

– Frykter du en boligboble som vil sprekke?

– Det vet jeg ikke nok om til å spekulere i. Men jeg frykter at prisene kan bli så høye at flere ikke har råd til å bo i Oslo. Det er veldig trist. Enkelte utdanninger har vi bare i Oslo. Når boligprisene begrenser folks yrkesvalg har det gått for langt.

– Oslo bystyre vedtok i 2007 at minst 50 prosent av leilighetene i Oslo sentrum skal være på mer enn 80 kvadratmeter og at ingen nye leiligheter skal være på under 40 kvadrat. Det skulle gjøre det enklere for småbarnsfamilier å bo i byen. Nå har prisene på leiligheter under 40 kvadrat økt med 10 prosent på ett år, ifølge Aftenposten. Frp samt Høyre-byråden for byplanlegging vil endre vedtaket. Ap og Venstre vil ikke. Hva mener du?

– Et slikt vedtak gjør at prisene går veldig opp. Og det rammer dem som ønsker en annen type bolig enn det kommunen skisserer, spesielt studenter eller andre uten veldig høy inntekt som ønsker å bo i små leiligheter. Skal man ha en slik politikk må en samtidig legge til rette for studentboligbygging.

– Hvordan bor du i dag?

– Jeg bor i en leilighet, men jeg har bodd i studentbolig.

– Hvor mye betaler du i leie?

– 8000 i måneden.

– Ifølge SSBs levekårsundersøkelse for studenter fra 2010 oppgir 30 prosent av studentene som leier privat at de ikke vil bo på studentbolig fordi de er for små. Er dagens studenter for kravstore?

– Hele befolkningen blir mer og mer kravstor. Studenter må som alle andre å finne seg et sted, der det er mulig å bo, spesielt når vi ser et trykk på boligmarkedet så stort som i dag. Hovedgrunnen til at studenter ønsker å bo i studentboliger er at det er billigere. Det viser den samme undersøkelsen.

– NRK meldte denne uken at folk kriger om å betale mest husleie, og gjerne betaler mer enn hva utleier krever. Kjenner du deg igjen?

– Jeg har hørt om flere som på visning har overbydd husleien for å få leiligheten. Jeg kjenner også flere som har vært utsatt for at andre har bydd over dem. De som har best økonomi klarer å kjøpe til seg leilighetene ved å overby de som ikke har så god økonomi. Det rammer studenter spesielt fordi de som gruppe har dårlig økonomi.

– Du snakket i sted om hva som kunne vært gjort annerledes i studentboligpolitikken. Hva kunne vært gjort annerledes i den øvrige boligpolitikken?

– Det hadde vært interessant hvis staten hadde tatt på seg å bygge en del boliger. Vi er også nødt til å samle boligfeltet mye mer, i dag er det for spredt, for uoversiktlig og ligger inn under for mange forskjellige instanser. Det gjør boligpolitikken unødvendig komplisert. Vi må også sikre at det bygges for framtiden, at vi bygger boliger som kan vare lenge.

– Hva med en større prisregulering på leiemarkedet?

– Det kunne vært heldig. I hvert fall for studenter.

– Hva kunne vært et fornuftig husleietak?

– Det har jeg ingen formening om.

– Hva er ditt beste tips til studenter på boligjakt?

– Jakt intensivt nå, med en gang du vet hvilke studier du har kommet inn på: begynn å lete. Ikke vær kravstor i starten, det er mye bedre å ha et sted å bo selv om det kanskje ikke er like fint som der du har bodd før. Så får man heller flytte på seg underveis.

– Er det håp for de 12 000 som nå står uten bolig?

– Ja, det er håp. Men man må være på hugget, være kreativ. Tåle å bo litt trangt.