En homofil irakisk asylsøker vant 29. mars i år et søksmål mot Utlendingsnemnda (UNE) i Høyesterett, der dommerne ga ham medhold i at frykten for forfølgelse i hjemlandet skulle gi ham rett til asyl i Norge. UNE har nå akseptert dommen og gjort et nytt vedtak om asylsøkeren, som er bosatt på Nordstrand i Oslo, og gitt ham status som flyktning i Norge.
Da Morgenbladet omtalte saken i april, var det fremdeles uvisst hvilke følger dommen skulle få. Utlendingsdirektoratet (UDI) ventet på et utspill fra Justis- og beredskapsdepartementet, for å få rede på hvordan utlendingsloven nå skulle fortolkes.
I et brev 2. juli gir departementet UDI beskjed om at prinsippet fra Høyesterett skal gjelde i den fremtidige behandlingen av asylsøknader fra homofile asylsøkere: Homofile asylsøkere skal slippe å måtte skjule sin seksuelle identitet i hjemlandet for å unngå forfølgelse. Departementet skriver at høyesterettsdommen gjaldt beskyttelsesbehovet til én homofil asylsøker, «men departementet presiserer at metoden også skal anvendes ved behandlingen av søknader fra lesbiske, bifile, transpersoner og intersexpersoner», såkalte LHBTI-søkere.
Tapende myndighet i høyesterettssaken, Utlendingsnemnda, er ikke underlagt justismyndighetene, men er en frittstående ankeinstans. Med sommerens kuvending har også UNE gjort Høyesteretts vurderinger til sine. UNE måtte betale saksomkostninger på 258 220 kroner, og lagmannsretten, hvorfra irakeren anket saken, fikk også beskjed om å endre sin måte å tolke norsk lov på.
Syv års kamp. Det tok Alwand, som er irakerens fornavn, syv år å vinne frem. Siden han i 2005 oppga homofili som sin primære asylgrunn, avslo UDI søknaden i 2006. Året etter fastholdt Utlendingsnemnda avslaget, og Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett avsa i 2010 og 2011 dommer til fordel for avslaget i UNE, inntil de fem høyesterettsdommerne i mars i år enstemmig snudde om på jussen og ga ham dekning for å få lovlig opphold.
Alwands norske samboer Odd Arne Henriksen sier at en byrde er fjernet fra skuldrene deres, og at samboeren i en årrekke konstant har vært redd for at politiet en dag skulle stå på døren og effektuere en utkastelsesordre.
– Med UNEs omsnuing er frykten borte. Kanskje har UNE skjønt at de ikke kan tvinge mennesker til å fornekte sin natur, sier Henriksen, som forteller at kampen har gjort ham aktiv i organisasjonen Skeiv Verden, der han leder lokallaget i Oslo og Akershus.
31. saker. Generalsekretær Susanne Demou Øvergaard i Skeiv Verden, en nettverks-organisasjon for LHBTI-mennesker med minoritetsbakgrunn, sier at organisasjonen for tiden har kontakt med 31 asylsøkere som begrunner sine søknader i seksuell orientering. Alle disse venter nå på svar enten fra UDI eller som etter avslag har sendt omgjøringsbegjæringer til UNE.
– Hittil i år har tre av våre medlemmer fått opphold av Utlendingsdirektoratet etter praksisendringen. Det er gledelig at også UNE ser ut til å endre sin praksis, sier Øvergaard.
– Det har vært tungt å stå i kampen, men den har vært meningsfull fordi dommen og vedtaket vil være til hjelp for flere mennesker etter oss, sier Odd Arne Henriksen.
Ifølge advokat Stina Saastad, som har representert irakeren i flere år, er det ingen grunn til å tro at asylsøkere flest vil ty til seksuell orientering som et trumfkort for å få bli i landet. Hun viser til at både Storbritannia og Nederland i flere år har ført den praksis som nå gjelder også i Norge, uten at disse landene har merket noen markant økning i antall homofile asylsøkere.
– Med tanke på hvilket tabu det er å innrømme en legning som lesbisk, homofil, bifil, transe eller intersexperson, når man kommer fra et land hvor dette forfølges, tror jeg ikke på noen ny bølge i Norge heller. I tillegg kommer at søkeren faktisk må sannsynliggjøre sin legning, noe som kan by på problemer i seg selv, sier hun.
Ingen kommentarer