Frihetsfyrsten

<b>Lager show: </b>Thor Halvorssen vil ikke at menneskerettigheter skal være kjedelig. <i>Foto: Ellen Lande Gossner</i>
Lager show: Thor Halvorssen vil ikke at menneskerettigheter skal være kjedelig. Foto: Ellen Lande Gossner

Thor Halvorssen stirret inn i avgrunnen og startet Oslo Freedom Forum.

Relaterte artikler
Fakta

Dette er saken Menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum ble denne uken arrangert for fjerde gang. Thor Halvorssen er grunnlegger av forumet, og leder menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Foundation. Halvorssen er sønn av norsk-venezeluanske Thor Halvorssen Hellum, som var spesialrådgiver for etterforskning av narkotikahandel for Venezuelas daværende president frem til han ble arrestert og falskt anklaget for terrorisme i 1993. Moren, Hilda Mendoza, ble skutt og såret av Hugo Chavez’ sikkerhetsstyrker i en demonstrasjon i 2004. Oslo Freedom Forum har tidligere fått kritikk fra deler av norsk venstreside for å være høyrevridd. Cubas ambassade har anklaget arrangørene for å være CIA-agenter.

Dette er ikke Thor
Halvorssen-konferansen.

– På denne plassen pleier vi å intervjue ukens person…

– Det ironiske er at jeg ikke burde være ukens person. Det er to hundre ukens personer her som er uendelig mye mer interessante enn jeg er. Så jeg tror dette handler om mediene her…

– Utenlandske medier er ikke interessert i deg?

– Nei, og det er bedre. Det er målet. Dette er ikke Thor Halvorssen-konferansen, det er Oslo Freedom Forum.

– Hvorfor valgte du deg Oslo?

– Oslo valgte meg. De var de første til å bite på da jeg kom med ideen. Jeg hadde et møte med Stian Berger Røsland i byrådet i februar 2009. Først var de litt skeptiske, men de hadde troen. Vi tenkte på andre byer, men Oslo var den første vi henvendte oss til. Det skyldes også at Norge aldri har invadert et annet land. Dette er et land som har et strålende omdømme over hele verden, og ingen kommer til å anklage våre talere for å være en del av en norsk imperialistisk plan.

– Hvordan ble du først engasjert i menneskerettighetsspørsmål?

– Jeg vokste opp i Venezuela, der svarte, hvite og indianere var like. For meg var tanken på at det fantes et land der en folkegruppe styrer en annen, forferdelig. Så jeg involverte meg i kampen mot apartheid. Jeg ble faktisk litt for ivrig, jeg ville melde meg inn i ANC, men jeg fikk ikke lov fordi jeg ikke var sørafrikaner.

– Har det som skjedde med familien din i Venezuela også spilt en rolle?

– Selvsagt. Jeg lærte først om menneskerettigheter gjennom apartheid, og så følte jeg det selv på kroppen da min far ble fengslet og min mor ble skutt og såret – med ti års mellomrom.

– Hvordan opplevde du det?

– Når du stirrer inn i avgrunnen, inn i mørket i et lovløst land, er det veldig ensomt og grusomt. (Tårene begynner å trille nedover Halvorssens kinn.) Du har et valg. Du kan ignorere det som skjer… (Tårene triller videre.) Beklager, dette er så flaut, det er fordi jeg er så trett… Du kan late som du ikke kan gjøre noe. Men som med apartheid hadde jeg et valg. Da jeg gikk på universitetet og min far var i fengsel, startet jeg en kampanje. Den var begynnelsen på noe. Da min mor ble skutt, innså jeg at det beste jeg kunne gjøre var å fortelle om hva som skjedde med henne. Det var da jeg bestemte meg for å starte en menneskerettighetsgruppe. Jeg ville bare fokusere på Venezuela og Hugo Chavez. Min bestefar sa «Hvorfor? Gjør hele Latin-Amerika!» For noen år siden ble Human Rights Foundation globalt. Oslo Freedom Forum kom ut av det.

– Mange menneskerettighetskonferanser får langt mindre oppmerksomhet enn din. Tror du at dine kritikere på norsk venstreside har hjulpet deg, ved å skape blest?

– Det er to konferanser som finner sted her. Den ene er for internasjonale medier og de internasjonale gjestene. Den andre er samtalen i Norge, dessverre har den ikke vært som samtalen internasjonalt. Nå begynner de å ligne mer. Organisasjonene som var skeptiske har sluttet seg til oss. Amnesty var ikke partner første året, de er det i år. Flere og flere grupper er kommet til, og vi inviterer alle til å bli en del av dette. Jeg møtte skepsisen med et 26 siders svar. Har du sett det?

– Det som kom for et par år siden? Ja.

– Jeg viste alt! De anklaget familien min tilbake til 1780-tallet. Det er ganske dramatisk å anklage forfedrene mine, dem jeg er så stolt av fordi de kjempet mot kolonialismen.

– Kom kritikken fra norsk venstreside uventet?

– Ja, jeg var helt uforberedt. Jeg trodde ikke at de ville ignorere talerne og få dette til å handle om meg, for å skade konferansen. Men det spiller ingen rolle lenger. Tror du Amnesty, Utenriksdepartementet og Oslo kommune ville støttet en konferanse som ikke var ekte og prinsippfast?

– Hvordan ser du på kløften mellom venstre- og høyresiden?

– Det er bullshit! Kløften er et nyttig redskap brukt av folk som vil splitte og låse debatten, så ingen kan flytte seg noe sted. De sier «Han er med oss, så vi kan ikke kritisere ham, la oss kritisere den andre siden!» Det er som å si til de overlevende i ett land at de er mindre viktige enn de i et annet. Det burde ikke handle om venstre eller høyre, men om rett eller galt.

– Mener du kampen for menneskerettigheter er en apolitisk sak?

– Ikke i praksis. I praksis blir den sett på som et virkemiddel for å oppnå noe. I teorien burde menneskerettigheter være målet, ikke et redskap for å fremme en agenda.

– Hva vil du oppnå?

– Å sette søkelyset på talerne. Vi prøver å bringe inn ukjente stemmer og plassere dem på toppen av den globale agendaen. Deltakerne kan også lære av hverandre. Noe av det viktigste du kan si til noen som kjemper en kamp, er «vi tror på deg, og du ikke er alene».

– Oslo Freedom Forum er en unorsk konferanse, som blander glamour og menneskerettigheter…

– Hvordan kan den være noe annet? Vi har Vest-Papua, Singapore, Laos, Kambodsja, Vietnam, Ecuador, Zimbabwe, Sudan, Russland… Selvsagt er den internasjonal!

– Det jeg tenker på er at menneskerettighetskonferanser ofte er litt enklere…

– Menneskerettigheter burde ikke være kjedelig. Det bør være spennende og inspirerende. Det burde ikke handle om en person som står i et tomt auditorium og holder en 45 minutter lang og kjedelig tale som blir fulgt opp av ingenting. Det bør isteden være en feiring av livet, menneskerettighetene og gjestene.

– Hva betyr menneskerettigheter for deg?

– Kjernen er muligheten til å definere hvem du er og hva du tror på, muligheten til å leve fritt, tro på det du vil og organisere deg som du vil, til å forlate landet ditt hvis du ikke liker det… Det finnes flere land man ikke får lov til å forlate, som Vietnam og Cuba. Hvordan kan noen si at ingenting er galt når et land sier «du får ikke dra, og om du prøver vil vi senke deg, og haiene vil spise deg»?

– Mener du at sosiale og økonomiske rettigheter også er en del av menneskerettighetene?

– Naturligvis. Men du må forstå at her fokuserer vi på sivile og politiske rettigheter. Dette er en konferanse om lukkede samfunn. Sosiale og økonomiske rettigheter er svært viktige, og diskusjonen om dem finner sted i Norge – i Morgenbladet, på Stortinget og på Utøya – fordi dere alt har sivile og politiske rettigheter.

– Hva er den viktigste saken i vår tid?

– Hvis du ser det i fugleperspektiv, er det at vestlige regjeringer fortsetter å samarbeide med diktaturer. Hvis de ikke gjorde det, ville ikke diktaturene klare seg. Det betyr ikke at vi ikke skal ha dialog, men det er forskjell på dialog og delaktighet. Når land som Norge, Sverige og USA selger våpen som blir brukt av myndigheter til å drepe sitt eget folk, er det ikke dialog. Det er business, og vi bør forsøke å holde forretninger rene og prinsippfaste.

– Magasinet The Economist har skrevet at Oslo Freedom Forum er på vei til å bli menneskerettighetenes svar på World Economic Forum i Davos…

– Det er veldig sjenerøst av dem, og jeg håper det vil bli slik en dag. Det er bare mulig på grunn av den norske støtten.

– Føler du at du får støtte fra Norge?

– Absolutt. Denne konferansen ville aldri eksistert om det ikke hadde vært for Kristin Clemet, hun var den første som sa «La oss gjøre det». Folk var skeptiske fordi den liberale tankesmien Civita gjorde det. Det gir deg en idé om hva problemet er: Forestillingen om at menneskerettigheter må koloniseres av én politisk agenda. Det er dette vi er her for å knuse.

– Hvorfor er det akkurat du som gjør dette?

– Det du må spørre om, er hvorfor ikke andre gjør det. Mange spør hvorfor jeg bryr meg så mye. Jeg svarer: «Hvorfor gjør ikke du?»

– Hva gjør du resten av året, når du ikke organiserer Oslo Freedom Forum?

– Jeg jobber som filmskaper. Nå lager jeg en science fiction-film. Den handler om en koloni på månen som gjør opprør mot jorden, basert på boken The moon is a harsh mistress av Robert A. Heinlein.

 

Les også kommentaren «Copyright på menneskerettigheter» og intervjuer med deltakere på Oslo Freedom Forum