– Du har på nettstedet The Foreigner skrevet en satirisk artikkel om Ullern i Oslo…
– … det er en karikatur i hvert fall. Jeg mener jo det er en viss sannhet i dette…
– Du skriver at å flytte til Ullern er den verste avgjørelsen du og din samboer har tatt i løpet av de 14 årene dere har vært sammen. Artikkelen har gått som en farsott på nettet den siste uken. Er du overrasket over oppmerksomheten?
– Ja. Jeg hadde ikke ventet at så mange nordmenn kom til å lese artikkelen. Den har hatt 60 000 unike lesere. Men jeg har nok truffet et sårt punkt. Jeg tror jeg – ubevisst, faktisk – har satt fingeren på noe folk har en mening om. Det som har overrasket meg mest er i hvor stor grad folk kommenterer at de er enige i mine observasjoner.
– Jeg er selv oppvokst på Ullern, og synes du treffer altfor godt i dine beskrivelser. Så godt at jeg nesten blir fornærmet. Jeg er jo glad i Ullern – tross alt…
– Det må du ikke bli! Jeg ville faktisk aldri gjettet at du var fra Ullern. Hensikten min med kommentaren var ikke å fornærme enkeltindivider. Jeg har villet tegne opp et samfunn med bred pensel.
– Mange har reagert negativt. På Ullern avis Akerpostens nettsider er det en tittel som lyder: «BU-leder slår tilbake mot Ullern-hets».
– Oj. Hets? Er det blitt såpass?
– Ja. Mange avviser dine negative beskrivelser av Ullern. Bekrefter reaksjonene at vi Ullern-folk ikke har selvironi?
– Nå spør du farlig! Noe jeg setter pris på hos briter og nordmenn, er evnen til å le av seg selv. Den evnen følte jeg ikke var særlig fremtredende på Ullern. For meg som er brite og som har studert ved Cambridge, skal det ganske mye til for at jeg føler meg snobbet ut av et område. Men det følte jeg på Ullern.
– Du er en seriøs journalist. Til daglig dekker du rettssaken etter 22. juli for The Foreigner. Bak ironien: Hva ønsket du å få frem med kommentaren?
– Ullern er et sted helt uten fasiliteter. Så vidt jeg vet er det bare to kafeer i området. Det eneste du kan gjøre der, er å dra på tur i Marka eller å handle på CC-Vest.
– Et kjøpesenter du beskriver som et sted som «suger all sjel ut av området». Jeg har jobbet der.
– På nettsidene til CC-Vest reklamerer de med at du skal kunne gjøre alle innkjøpene dine der. Det mener jeg er skremmende. Jeg synes det virker som om en slik «CC-Vest-kultur» er i ferd med å spre seg i Norge.
– Hva mener du?
– Det blir bare flere og flere av de store kjøpesentrene. Oftere og oftere hører man folk si at de bare handler på ett sted. Med det mister vi et mangfold av spesialistbutikker som Norge har hatt, men som er i ferd med å forsvinne – eller som i hvert fall er truet.
– Hva mislikte du mest ved å bo på Ullern?
– Jeg følte at det rådet en slags sosial selvgodhet der som er veldig lite norsk. Jeg kommer fra Storbritannia, et land hvor klasseskillene er veldig tydelige. Jeg ble overrasket over å møte det i Norge, overrasket over hvor opptatt man var av inntekstnivå, av om man leier eller eier, alle disse små markørene som sier noe om hvor du befinner deg på den sosiale rangstigen.
– Det kjenner ikke jeg meg igjen i. Kan det være at du møter det i ekstra stor grad som utlending?
– Det er mulig. Jeg følte meg ofte mistenkeliggjort fordi jeg var annerledes. For meg er det for eksempel veldig rart at man verdsetter nærhet til naturen i så mye større grad enn det urbane livet. Jeg føler at noe av det beste med Oslo er å kunne gå på kafé, på bar og på kino. Ingenting av det kan du gjøre på Ullern. Det er merkelig, men hver gang kona mi og jeg drar tilbake til Ullern så begynner vi å krangle.
– Det er spesielt.
– Ja, hver gang tror vi at vi er blitt immune mot Ullerns tristhet, men det har vi ikke.
– Som du helt riktig påpeker er det få innvandrere og få kulturtilbud på Ullern. Du mener også at det kun er tre sosiale grupper. De gamle i blokkleiligheter, de rike i villa og den aspirerende middelklassen i rekkehus.
– Ja, i journalistikken er det en regel at man alltid skal ha tre punkter! Men man kan få sagt mye med tre kategorier. Og jeg mener det er et reelt problem at Ullern er så ensartet.
– Ønsket om rekkehus, om nærhet til naturen, om ikke å være for urban – det er noe du finner også andre steder. Er det egentlig den norske folkesjela du beskriver?
– Kanskje. Ingen av disse verdiene er dårlige verdier. Selv om jeg ikke kan fatte hvorfor rekkehus er så populært! For meg er det veldig merkelig å ville isolere seg i små grupper. Jeg kan skjønne at man vil bo helt alene eller nær mange. Men en slik rar mellomting… Uansett: Disse verdiene blir først et problem når det utelukker så mye annet.
– Som aksept for mangfold?
– Ja. Generelt er nordmenn blitt langt mer positive til mangfold. Jeg kom til Oslo for første gang for 14 år siden, og folk har blitt mye mer åpne siden den gang. Det skal dere ha ros for. Det har skjedd en stor utvikling.
– Men ikke på Ullern?
– Nei. Ikke ennå…
– Hvor bor du nå?
– På Frogner.
– Frogner er ikke akkurat kjent for å være lite snobbete…
– Nei, men det er mindre ensartet. I barnehagen til sønnen min snakkes det i hvert fall 10 forskjellige språk. Jeg opplever at det er et mer åpent syn på det meste, og det er mer rom for eksentrisitet. Her om dagen tok jeg en morgenkaffe på en kafé. Plutselig kom det inn to menn i 50-årene kledd i morgenkåpe og satte seg ned. De drakk en kaffe hver, spiste en bolle. Så forsvant de i en Smart-bil. Slikt setter jeg pris på. Jeg føler det er mye enklere å passe inn her. På Ullern følte jeg meg veldig ofte bedømt.
– Jeg lo veldig godt av beskrivelsen din av troféfruene på Ullern – kvinnene som har rike menn og som bruker tiden på å trene og å drikke soya latte. Jeg har selv vært forbauset over hvor mange damer i 30-40-årene som har tid til å trene klokken 11 på formiddagen.
– Ja, det er fascinerende. Og alle ser utrolig trente og veldig freshe ut. Det er som en drømmesekvens på film.
– Jeg har jobbet i butikk både på Ullern og Grünerløkka. På Ullern sniker folk mye mer i køen! Og blir mye sintere om de synes de får dårlig service.
– Det er veldig fascinerende!
– Det kan selvsagt være min forutinntatthet…
– Jo, men mitt inntrykk er at det er mye egoisme på Ullern. Folk kjører som svin! Den arrogansen har jeg ikke møtt andre steder i landet.
– Men for å forsvare Ullern, det føler jeg at jeg må gjøre…
– Det må du absolutt!
– Jeg hadde en veldig god, veldig trygg oppvekst der – i rekkehus! - med mange hyggelige, fine mennesker rundt meg. Hva er egentlig problemet med en trygg – om enn konform – oppvekst?
– Det er ingenting som er galt med trygghet. Problemet oppstår når mangfold oppfattes som skummelt. I andre bydeler får man ikke det inntrykket på samme måten. Jeg skjønner absolutt at folk vil at barna skal vokse opp på steder hvor det er tryggest mulig. Og man merker faktisk at norske barn har mye bedre selvtillit enn britiske barn.
– Hvordan da?
– De tør veldig mye mer, og får lov til å gjøre mye mer. For noen år siden var jeg i Kragerø. Plutselig kom det to jenter på seks og åtte år løpende. De tok på seg redningsvester, hopper i en liten båt – og forsvant! Jeg skjønte ingenting! To barn alene i en båt!? Det var ingen andre som reagerte. De sa bare: De kjenner reglene, det vet hva de skal. Den slags tillit til barn synes jeg er fantastisk. Og en slik tillit får man bare ved trygghet.
– «Ullern er et sted fullstendig uten kultur» og «et sted hvor man kan bli tilgitt for å mene at det eneste som teller i liver er å tjene penger». Er det egentlig du som er snobbete? Som kun verdsetter kulturell og ikke økonomisk kapital?
– Så klart jeg er snobbete! Jeg er brite. Det er snobbismens hjemland. Men på Ullern er det slik at cash is king. Det lønner seg mer å ha et kjøpesenter enn kino og teater. Jeg mener Ullern er et resultat av veldig dårlig byplanlegging.
– Hva burde vært gjort annerledes?
– Det er ikke jeg den rette til å svare på. Men jeg mener vi på Ullern ser resultatet av ren kapitalisme hvor alt har vært veldig dårlig planlagt. Jeg er veldig overrasket over at Norge tillater at kapitalistiske krefter tar over på den måten, slik at det eneste man står igjen med er et stort kjøpesenter.
Ingen kommentarer