UTENRIKSANALYSE
Det får vi nordmenn anledning til å vurdere denne helgen. For endelig skjer det, lørdag holder Aung San Suu Kyi sitt nobelforedrag i Oslo. I 1991, da hun mottok Nobels fredspris, satt hun i husarrest i hjemlandet. Norge har hatt flere besøk den siste tiden av representanter for Myanmars reformregjering. Et stort spørsmål er om Suu Kyi og hennes parti, National League for Democracy (NLD), kan spille på lag med dem som arbeider for å åpne Myanmar mot verden, bygge kompetanse og få langsiktige investeringer.
I januar 2011 valgte Myanmars parlament den tidligere generalen Thein Sein til president. Suu Kyis parti NLD hadde ikke deltatt i parlamentsvalget året før. Hun ble først innvalgt under et suppleringsvalg i april i år, da NLD vant 43 av 45 ledige seter. Neste valg er høsten 2015. Hvis NLD da vinner en ny brakseier, kan trolig ingen hindre Suu Kyi i å bli president, selv om grunnloven faktisk diskvalifiserer henne fordi hun har vært gift med en utlending og har utenlandske barn. Før hun blir statssjef, vil hun kreve grunnlovsendringer og kanskje også omgjøre militærjuntaens beslutning fra 1989 om å omdøpe Burma til Myanmar.
I dag står Suu Kyi i en dobbeltstilling. Formelt er hun kun partileder og parlamentsmedlem. Reelt er hun landets leder. Partiet hennes vant valget i 1990 som hæren slo en strek over. De vant igjen under suppleringsvalget nylig. Over 20 år med fengsling, drap og undertrykkelse har tæret sterkt på partiet, men ikke på oppslutningen om Suu Kyi. Det er nok mest på grunn av henne, og for å protestere mot militærets mangeårige undertrykkelse, at så mange velgere stemmer på hennes løst organiserte parti.
Utlandet regner henne også for landets egentlige leder. Ikke minst på grunn av Nobels fredspris. Da hun dro til Thailand for et par uker siden, måtte president Thein Sein utsette et planlagt besøk for ikke å havne i hennes skygge. Når politikere i Yangon og hovedstaden Naypyidaw arbeider med reformforslag, kan de ikke nøye seg med å fremlegge dem for regjeringen. De må også be om grønt lys fra The Lady. Hun sitter med stor uformell makt.
Hva vil hun gjøre med makten? Støtte og påskynde regjeringens reformarbeid? Eller markere sin egen profil?
Alle kjenner hennes mot. Hun er sin fars datter. Bildene av Aung San, frihetskjempen som ble myrdet i 1947, er med henne overalt. Hun kjenner en sterk plikt overfor far og nasjon. Hun levde lenge i utlandet, men da hun og briten Michael Aris bestemte seg for ekteskap i 1971, advarte hun om at hun en gang i fremtiden kunne bli nødt til å ofre seg for sitt land.
I 1988 reiste hun hjem til Yangon for å sitte ved sin mor på dødsleiet. Da brøt revolusjonen ut. Den 25. august holdt hun sin store tale ved Shwedagon-pagoden i Yangon, under et portrett av sin far: «Det er sant at jeg har bodd i utlandet. Det er også sant at jeg har giftet meg med en utlending. Men dette har aldri og kommer aldri til å påvirke eller redusere min kjærlighet og hengivenhet til mitt land.»
Den talen gjorde henne til det hun er i dag, et nasjonalt og buddhistisk symbol. Kort etter satte hæren henne i husarrest. Hun ble adskilt fra sin mann og sine sønner i England. I 1999, da hennes mann skulle dø av kreft, avslo juntaen å utstede visum så han kunne besøke sin kone. Hun sto fritt til å besøke ham, sa de, men garanterte ikke noen hjemreise. Aris døde uten å få se henne.
Suu Kyi, nå 66 år gammel, har en fabelaktig symbolsk og kulturell kapital og en ukuelig vilje, men står overfor kjempemessige utfordringer. De kan ikke løses med fasthet og karisma alene, men krever kløkt, fleksibilitet og dyktige medarbeidere. Hun skal legge grunnlaget for at Myanmar blir en demokratisk, utviklet, enhetlig og fredelig nasjon. Intet mindre.
For henne er demokratiet hovedsaken. Hun vil endre grunnloven av 2008 som gir hæren rett til å ignorere regjeringens beslutninger og gripe makten om nødvendig. Militærledelsen utpeker dessuten en fjerdedel av parlamentsmedlemmene, og grunnlovsendring krever tre fjerdedels flertall.
Grunnloven ble utformet for å beskytte de væpnede styrkene mot politikerne. Indirekte skal den også beskytte militærledernes store formuer. Aung San Suu Kyi vil ha et renhårig, ukorrupt næringsliv. Hvor langt kan hun gå uten at de militære og de rike stanser henne?
Suu Kyi er ikke interessert i altfor rask økonomisk vekst. Hun vil ha en langsiktig, bærekraftig utvikling og knytte den til nasjonal forsoning og demokratisering. Det vakte oppsikt da hun på sin første utenlandsreise til Thailand for et par uker siden advarte mot investeringer istedenfor å oppfordre til dem. Hvis hun skal lykkes som nasjonal leder, må hun nok bli mer pragmatisk og vise større interesse for å få fart på økonomien.
Suu Kyi står for absolutt ikkevold, men er på linje med de militære når det gjelder Myanmars enhet. Når militærlederne snakker om «unionen» som noe hellig, taler Suu Kyi om «solidaritet» mellom landets folkegrupper. Blant flere av de folkegruppene som kjemper for sin rett til selvbestemmelse, er det lite begeistring å spore for Suu Kyi. Jernbaneminister Aung Min i Thein Seins regjering har gjort en kjempeinnsats det siste året for å skape tillit mellom regjering og ulike væpnede grupper og etnisk baserte partier. Suu Kyi vil vinne mye på å støtte seg til ham.
Uten fred blir det sjelden utvikling eller demokrati.
Ingen kommentarer