Beryktede gjester

– Det virker som det kommer mange flere romfolk til Norge denne sommeren enn tidligere. Hva skyldes det?

– Det har med den økonomiske krisen i Europa å gjøre. Mange har mistet jobben de hadde i land som Portugal og Tyskland, og så kommer de hit for å søke jobb isteden.

– Hvilket rykte har Norge i Romania?

– Vi tenker at det er et land hvor man har det mye bedre enn i Romania. Man får bedre betalt her enn i andre land, og maten er bedre. I Romania er systemet korrupt, man må betale for å få selge dårlige grønnsaker.

– Mellom 1500 og 2000 oppholder seg i Oslo i sommer uten noe sted å bo, ifølge politiet. Kan du forstå at det skaper problemer?

– Ja, det er et problem, men hvis vi hadde fått oss jobb kunne vi leid leiligheter. Da hadde problemet vært løst.

– Målet for de fleste som kommer hit er å finne en jobb?

– Jeg tror de fleste ønsker å jobbe. Organisasjonen «Folk er folk» har funnet en del jobber til oss, blant annet som selgere av avisen med samme navn. Noen har også fått jobb med byggearbeid og vasking, og jeg har hørt at de har fått godt betalt og er veldig fornøyde.

– Selv nordmenn med høy utdanning sliter med å få seg jobb. Har romfolk realistiske forventninger til hva en kan oppnå i Norge?

– Jeg forstår det, men vi behøver ikke å få så mye betalt. Vi kan jobbe for lite penger.

– Kommunen anslår at de vil bruke 5-10 millioner kroner ekstra i år på å rydde opp etter folk som sover ute. Synes du det er rimelig?

– Når politiet og kommunen kommer for å rydde, rydder de ikke bare avfall, men de tar også senger, utstyr til matlaging og andre ting som vi trenger. Romfolk er dessuten mye mer hygieniske enn nordmenn. Lørdag kveld på Grønland ser man fulle nordmenn som tisser overalt, det ville romfolk aldri gjøre hvis vi hadde hatt tilgang til toaletter.

– Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland fra Høyre, mener at hvis en gir dere tilgang til dusj og toalett, vil det bare komme mange flere romfolk hit, og det vil bli enda større problemer. Hva sier du til det?

– Vi føler vi blir utsatt for en form for rasisme. Vi har lov til å være her og søke jobb, og det hadde vært mye lettere for oss hvis man kunne sette ut noen toaletter. Hvis man ønsker at vi ikke skal komme hit, hadde det vært bedre å lage en lov som forhindret det. Romfolkets historie er full av forferdelige ting som har skjedd oss. Under andre verdenskrig prøvde man å utrydde oss. Noen steder eksisterer det en grusom rasisme, og nå føler jeg at man også her i Norge begynner å tenke i rasistiske baner.

– Mener dere at situasjonen dere er i nå har sammenheng med det romfolk har blitt utsatt for tidligere?

– Ja. Rasisme starter som noe lite, men hvis politikerne og politiet ikke stopper den, kan den bli veldig stor. Onsdag kveld var politiet her, fordi det kom en gruppe rasister hit som ville banke oss opp. Det er jeg veldig fornøyd med, men det har hendt tidligere at vi ikke har fått den hjelpen vi trenger av politiet i Oslo.

– Har du et eksempel?

– En gang kom en mann fra det tidligere Jugoslavia, som også snakket romani, til oss da vi sov under broen på Grønland. Han sa: «Alle som sover her må betale 200 kroner til meg, ellers kommer jeg tilbake med en pistol og skyter dere.» Vi ringte politiet og de kom, men arresterte ham ikke. Følgen var at mange av de som bodde under broen betalte mannen 200 kroner hver. En familie måtte betale 800 kroner. Neste kveld kom mannen tilbake og truet med det samme, og vi sa fra til politiet. Istedenfor å pågripe mannen, bortviste de romfolkene fra området. Vi var rundt 30 personer som gikk til politistasjonen og ville anmelde forholdet, men politiet sa at de ikke hadde tid. De ga oss ingen tolk, og til slutt kom det politimenn med batonger og sa at vi måtte gå.

– Hvorfor tror du politiet behandler dere på denne måten?

– Jeg tror politiet ser på rasisme som noe positivt, for det hjelper dem å bli kvitt noen uønskede elementer i samfunnet.

– Romfolk i Europa er i en vanskelig situasjon. Diskuterer dere hvordan krisen kan løses?

– Man må jobbe med situasjonen på mange ulike måter, for eksempel gjennom utdannelse. Det er en stor jobb. Romfolk er gode arbeidere som jobber hardt. Mange er intelligente, men de har ikke fått noen utdannelse. Jeg vil gjerne appellere til samfunnet: Hvis det er folk som har jobber til oss, må de komme hit, for her er det mange som vil jobbe. Jeg snakker kun for de gode romfolkene, det fins selvfølgelige både bra og dårlige mennesker blant oss, som ellers i samfunnet.

– Rumenere pågripes oftere enn noen annen gruppe av utlendinger i Oslo, ifølge politiet. Hva synes du om det?

– Romfolket har fått et dårlig rykte. Sannheten er at mange nasjonaliteter skaper problemer i Oslo. Det eneste noen romfolk gjør, er å stjele mat. Vi selger ikke stoffer, vi skader ikke andre. Hvis vi hadde hatt jobb, hadde det ikke vært noen som stjal. Vi er kristne, gode mennesker.

– Hvis dere får tilgang til dusj og toalett, og tak over hodet i form av telt eller presenninger, føler du da at dere får en verdig situasjon som er til å leve med i lengden?

– Ja, det hadde vært nok. Vi har ikke kommet hit for å leve fantastiske liv. Det basale – toalett, dusj og et sted å sove – er nok. Hvis vi bare kan få oss jobb, kan vi gå videre i livet og trenger ikke hjelp fra kommunen.

– Mange politikere vil heller hjelpe romfolk i hjemlandene enn at de skal komme hit. Er ikke det bedre enn å gi romfolk falske forhåpninger om at de kan etablere seg her?

– Selvfølgelig er det også viktig å bistå i Romania, men da må det være med arbeid. Vi trenger ikke penger som tar slutt etter en måned, vi trenger jobber som gjør at vi har en stabil inntekt. Alle land i Europa sier de vil hjelpe, men pengene de gir, går ikke til romfolk. De går rett i lommen på politikerne.

– Et av landets største partier, Høyre, vil ha forbud mot tigging. Hva gjør dere hvis det blir innført?

– Det ville være en dårlig løsning. Det er ikke forbudt å være fattig, og det er heller ikke forbudt å hjelpe et fattig menneske.

– Hva er det beste ved romkulturen?

– Vi har en rik kultur, med mange kulturer innenfor kulturen. Jeg ville trenge tre dager, eller kanskje en uke eller et år, for å fortelle deg om alt det flotte ved kulturen vår.

– Hvordan opplever romfolk at de blir møtt av det norske samfunnet?

– Mange kommer til oss på gata og gir oss penger, mat og frukt. Men mange ganger har det også kommet fulle mennesker som sparker i koppene våre. Det fins en del dårlige mennesker, men generelt synes jeg den norske befolkningen er flott.

– Dere er i en vanskelig situasjon – dere blir sett ned på av mange, dere blir jaget av politiet og dere tjener ikke så veldig mye penger. Hvorfor velger dere likevel å bli værende?

– Jeg har fem barn hjemme. Hva skal jeg gjøre når skolen begynner, hvis jeg ikke har råd til klær, mat, skolebuss og skolepenger til dem? Det er en veldig vanskelig situasjon, som gjør at mange dropper ut av skolen. Det er en del av kulturen vår at vi har mange barn. Vi gifter oss unge, når vi er 13-14 år, og har gjerne tre-fire barn når vi er 20 år. Vi må tjene penger til familiene våre.

– Har du noe håp om en løsning på romfolkets problemer i Europa?

– Jeg tror ting først vil bli tøffere for oss, men jeg har håp om at romfolket på sikt vil bli integrert i samfunnet. Jeg er sikker på at verden etter hvert vil forstå vår situasjon, og at ting vil bli bedre for oss.