Samfunnsvitenskapene mangler der de trengs mest, konkluderer en rapport som denne uken ble lansert med tittelen World Social Science Report.
Det vil si: Det er med sosialvitenskapene, som med økonomien, politikken og den militære makten – Vesten demonstrerer sin totale dominans. USA står alene for over femti prosent av all samfunnsvitenskapelig artikkelproduksjon. Dernest kommer Europa med 40 prosent. Det betyr at mindre enn ti prosent av samfunnsvitenskapelige artikler kommer fra Asia, Australia, Latin-Amerika og Afrika – samlet.
Skjevhet. Det var i Norges forskningsråds lokaler i Oslo at undersøkelsen – som kalles for «tiårets viktigste internasjonale rapport om samfunnsvitenskapene» ble lagt frem denne uken. Undersøkelsen er laget av International Social Science Council, der norske Gudmund Hernes er leder, og gjennomført på oppdrag fra FNs organisasjon for utdannelse og vitenskap (Unesco).
Rapporten speiler den globale skjevheten også på andre måter. Måler man antall siteringer, går det frem at forskere i utviklingsland de fem siste årene i økende grad har sitert studier nettopp fra USA og Storbritannia. Altså ser det ut til at internasjonalisering er en prosess som forsterker skjevheten mellom Nord og Sør, snarere enn å utjevne. Hegemoniet gir seg også et enkelt uttrykk: 85 prosent av all samfunnsforskning er på engelsk. Og videre: det viser seg at én av fem samfunnsforskere som jobber i USA er født i et annet land. Ergo, de reiser dit, utdanner seg – og blir. Brain drain kaller samfunnsforskerne prosessen når et hjemland tappes for kunnskap.
Endrer hegemoni. Er samfunnsforskning en vestlig, moderne oppfinnelse som ikke nødvendigvis må importeres verden over? Hva er prognosene for samfunnsforskningen fremover? Morgenbladet spurte Françoise Caillods som var i Norge for å presentere rapporten, og hun ga uttrykk for at vi er ved et veiskille.
– Europa hadde hegemoniet i samfunnsforskningen først, fra opplysningstiden vokste disse kritiske tradisjonene frem. Men Europa mistet det til USA, som nå dominerer internasjonal samfunnsforskning helt og holdent. Og jeg tror vi er ved et knekkpunkt nå. Kina investerer enormt i forskning, og har den høyeste veksten når det gjelder produksjon av artikler i internasjonale databaser. Om ti år tror jeg dette bildet vil se annerledes ut, sier Françoise Caillods.
– Er det vestlige hegemoniet en blind flekk i dagens samfunnsforskning? Kan dette for eksempel være en grunn til at samfunnsforskningen ikke forutså den arabiske revolusjonen?
– Det eneste samfunnsforskere kan vite noe sikkert om er demografi. Men det er sant, vestlige forskere så i liten grad dette komme. Og i de arabiske landene selv har det vært mangel på fri forskning. Det er også sant at USAs og Europas hegemoni gjenspeiler hvilke saker det anses som relevant å forske på, hvilke metoder som brukes og hva som anses som viktig kunnskap. Derfor er en av konklusjonene i rapporten at vi trenger mer forskning på samfunnsforskningen selv, sier Caillods.
Kunne bidratt mer. World Social Science Report gir også informasjon om hva de regionale forskningsinstitusjonene fra de ikke-vestlige kontinentene mener er viktigst innenfor sine respektive områder. The Latin American Council of Social Sciences peker på fattigdom som regionens viktigste forskningsfelt og at mangel på ressurser er den største faren for forskningen i regionen.
Arab Council for the Social Sciences har identifisert demokrati og utviklingen av en arabisk identitet som viktigst. Et av de største problemene, ifølge det arabiske forskningsrådet, er at motstridende nasjonale interesser gjør fellesskapet blant forskerne fragmentert. Association of Asian Social Science Research Council ser global oppvarming og befolkningsvekst som de største forskningsmessige utfordringene. Council for the Development of Social Science in Africa svarer fattigdom, aids, spredningen av væpnede konflikter og hvordan takle nyliberalisme som de viktigste forskningsfeltene. Rådet svarer også at mangel på infrastruktur forhindrer samfunnsforskerne i å bidra så mye som de kunne ha gjort.
ll@morgenbladet.no
Ingen kommentarer