Blomstrende syriner. Hvite villaer med svart bindingsverk. Nabolag i Sevenoaks, 30 minutter utenfor London.
Vi banker på hos en tilfeldig familie, vi er ute etter en stikkprøve: Hva mener den jevne brite om kongebryllupet og rikets tilstand? Shaun Westgate (46) åpner. Jo, vi kan ta en prat. Han roper på Helen, kona.
Om barna skal være med? Gjerne.
Jack kommer, han er 16.
Lillesøster Jess er 14.
Te. Vi setter oss i lysthuset, eller the orangerie som de kaller det, de har et appelsintre der. Det klukker i en fiskedam i hagen. Te kommer (briter spør aldri om du vil ha melk i, det tas som en selvfølge).
Shaun begynner:
– Jaså, så du vil vite hva vi mener om kongebryllupet. Jeg må innrømme at jeg ikke bryr meg særlig om det, føler ikke at jeg må se det, men jeg ser verdien av bryllupet hvis det kan gi positiv oppmerksomhet til landet vårt og trekke turister. Jeg kan nevne for deg at vi driver et lite firma, jeg og Helen, og et nabofirma har spurt om de kan få bruke bakgården vår til feiringen.
Helen: – Jeg for min del ser frem til bryllupet. Jeg husker jeg så bryllupet mellom Charles og Diana på tv sammen med moren og bestemoren min da jeg var på Jessicas alder. Det er en girlie-ting.
– Hva husker du fra Dianas bryllup?
Helen: – Den forferdelige kjolen, og at faren hennes virket full. Vi trodde de hadde funnet kjærligheten. Det var en optimistisk, fantastisk tid. Før alt raknet, altså.
– Du impliserer at dette er en begivenhet der kvinner finner sammen på tvers av generasjoner?
Helen: – Det er en once-in-a-lifetime-event. Bestemor husket bryllupet til George V i 1923, moren min husket da dronning Elisabeth ble gift i 1947.
Shaun: – Det handler om å være sammen om noe. Å være stolt av å være britisk. Vi feirer nasjonen. Det er nasjonalisme.
Jack: – Det er anakronistisk og det koster masse.
Krise. Shaun: – Storbritannia er i en stor økonomisk krise, men jeg tenker at bryllupet kan løfte moralen.
– Kan du relatere deg til prinsen, Jack?
Jack: – Jeg synes synd på ham. Han kan ikke rømme fra den statusen han har fått. Han er en dokkemann.
– Hvordan ser du den britiske situasjonen i dag?
Jack: – Vi er i krise.
Shaun: – Dette er den verste krisen jeg har opplevd. Folk er desperate etter å finne optimisme.
– Du nevnte at dere er næringsdrivende?
Shaun: – Vi driver med markedsføring, reklame, et firma med rundt 20 ansatte. I nedgangstider kuttes markedsføringsbudsjettene og vi får mindre penger for mer jobb.
– Hvor ser du deg selv om ti år, Jack?
Jack: – Da har jeg studert teater, media, sosiologi og engelsk.
– Hva med deg, Jess?
Jess: – Vet ikke.
Politikk. – Vil du se bryllupet, Jack?
Jack: – Når er det? Onsdag? Nei. Det er bare eventyr. Interesserer meg ikke.
Jess: – Jeg vil se hvilken kjole hun har, og hva media fokuserer på.
Jack: – Det er bortkastet tid.
– Så hva interesserer deg, da?
Jack: – Meg? Jeg er bare en helt vanlig gutt. Jeg liker gitarmusikk. Arctic Monkeys. Arcade Fire. Alt mulig.
Jess. – Du kunne nevne Kanye West, Jack.
– Noen som vil si noen ord om den politiske situasjonen?
Helen: – Vi har ingen politisk situasjon!
– 5. mai er det folkeavstemning om valgordningen. Liberaldemokratene har presset på for et mer representativt valgsystem. Hva vil dere stemme?
Helen: – Vet ikke så mye om det.
Shaun: – Jeg har hatt et aktivt forhold til politikk tidligere, men har jeg gitt opp, jeg bryr meg ikke. Politikerne har alltid skuffet meg. Det verste var skandalen der politikerne hadde fått alle slags utgifter refundert, til og med bidrag på ett pund til sin lokale kirke. Politikerne ser ikke ut til å oppnå noe. Det er få av dem jeg beundrer.
– Hvem beundrer du?
Shaun: – Winston Churchill.
Jack: – Martin Luther King.
Helen: – Jeg syntes han sa Marshall Luther King.
Jack: – Jeg sa Martin.
Shaun: – Han sa Martin, jeg hørte det.
– Tony Blair?
Shaun: – Har du tre uker?
Jess: – Vi misliker ham veldig, veldig, veldig mye.
Helen: – Han lovte så mye. Han skulle være annerledes, men så ble han bare mer korrupt, mer grisk, enda verre, og dro oss inn i en ulovlig krig.
Sjel. – Hva liker dere med Storbritannia?
Helen: – He he.
Shaun: – Været, når det er som i dag.
Jack: – Vi er et land av fags. Vi er korrupte og drikkfeldige.
– Er du i opposisjon, Jack?
Jack: – Jeg er 16. Jeg må betale full pris på toget, men kan ikke kjøpe alkohol. Jeg har ikke lov til å kjøpe krigsspill, men kan bli sendt i krigen.
Helen: – Du er en elsker, ikke en kriger, Jack. He he.
Jess: – He he.
Shaun: – He he.
Jack: – Jeg er en idiot.
Jess: – Alle – jeg mener, ikke alle, men noen, tror vi briter er uvennlige, men vi er en vennlig nasjon, eller i det minste ikke så uvennlig som enkelte andre nasjoner.
Shaun: – Kan jeg spørre deg om noe? Hvorfor vinner vi aldri Melodi Grand Prix?
– Johnny Logan gjorde da en god figur?
Shaun: – Han var irsk.
Helen: – Tror du vi ville vunnet hvis vi sendte The Beatles?
Uro. – Liker dere kongefamilien?
Shaun: – Prins Charles har et ufortjent dårlig rykte. Folk forstår ikke hvor mye han har fått til. Han har gjort gode ting med økologisk landbruk – han var en av de første som begynte med det – og med fondet sitt: Han gir ungdom som ikke får lån en sjanse. De kan søke lån i fondet hans. Slik hjelper han folk som sliter. Mange av dem lykkes.
Jack: – De er en forkjælt familie omgitt av luksus. De som ser på bryllupet tenker aldri på hva de kongelige selv måtte mene.
Shaun: – Det provoserer meg at ikke Sarah Ferguson er bedt. Hun er tross alt mor til dronningens barnebarn. Hvilken smålighet.
– Hva synes dere om dronningens ektemann?
Shaun: – Han er en klovn.
– Fin hage dere har her?
Helen: – Den er deilig.
Ingen kommentarer