I 2004 står Anders Behring Breivik, ifølge hans egen beretning, ved et veiskille. Han gir opp demokratiet, og forlater Fremskrittspartiet, som han heretter mener er en del av problemet. «De burde heller oppmuntre alle patriotiske nordmenn til å kjempe mot det multikulturelle regimet gjennom væpnet motstand,» skriver han i det 1518 sider lange dokumentet han kaller et manifest.
Han er på vei inn i en annen virkelighet, et landskap av mørke politiske strømninger. Hans delvis usammenhengende tekst viser at han de siste årene har plukket tanker, meninger og inspirasjon via internett og bøker fra ulike kanter av ytre høyre i Norge, Europa og USA.
Iblandet detaljerte lister over ransforsøk muslimer skal ha rettet mot ham, Knausgård-aktige beskrivelser av bekjentes gode og dårlige egenskaper og lange utlegninger om medaljer, uniformer og fremtidens skilsmisselover, trer terroristens politiske univers frem.
- Han passer ikke inn i de klassiske høyreekstreme ideologiene, for han har ingenting imot jøder og asiater. Han er ikke noen norsk nasjonalist, og heller ikke kristenfundamentalist. Han passer derimot inn i en relativt ny trend, den islamofobe. Behring Breivik representerer den aller mest ekstreme varianten, sier terrorismeforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til Morgenbladet.
Resten av denne artikkelen kan du lese i Morgenbladet på papir, til salgs i mer enn 1000 butikker og kiosker over hele landet.
Ingen kommentarer