– Jeg tror ikke Frankrikes president Nicolas Sarkozy har begrep om hva som foregår i østeuropeiske land. Radikale politikere der får økt troverdighet når de kan peke på at ikke engang franskmennene tåler sigøynerne. Vesteuropeiske politikere forsterker motstanden mot sigøynere i Øst-Europa, sier Michael Stewart, professor i sosialantropologi ved University College London. Han bruker både betegnelsen sigøynere (gypsies) og roma om befolkningsgruppen.
Stewart forsker på etniske minoriteters situasjon i Øst-Europa, og skriver for tiden en bok om nazistenes forfølgelser av romfolket under andre verdenskrig. Stewart mener denne sommeren har vært den verste perioden for minoriteten siden andre verdenskrig.
– Romfolket har aldri før vært et transnasjonalt tema på den måten Sarkozy har forsøkt å gjøre det til den siste måneden. Dette er svært skremmende signaler, sier han på telefon fra London.
Sikkerhetsspørsmål. I Ungarn tok det nasjonalistiske partiet Jobbik i forrige uke til orde for å sperre romfolk som truer offentlig orden inne i egne inngjerdede leire med konstant politiovervåkning. Folk skal ikke ha mulighet til å forlate disse leirene etter klokken ti om kvelden, og på dagtid må de registrere seg for å kunne gå ut, ønsker partiet. Partiet har også foreslått fengsler der de innsatte selv betaler for fengselsoppholdet.
En av partiets ordførerkandidater uttalte nylig at han i tillegg til å putte gjengangerforbrytere i leire vil frata dem statsborgerskapet – mens han viste til eksempler fra Slovakia, Frankrike, Italia og Finland.
Jobbik, som har tre innvalgte medlemmer i Europaparlamentet, vil også skille barn av romfolket fra familien og plassere dem på internat eller i fosterhjem for å sørge for at de får skolegang.
– I løpet av de siste fem årene er sigøynerproblematikken for første gang blitt et spørsmål om nasjonal sikkerhet. For bare fem år siden i Bulgaria og tre år siden i Ungarn var det umulig for en politiker å si at alle landets problemer kommer fra sigøynerne, sier Stewart, og trekker paralleller til antisemittismen i Europa på 1930- og 40-tallet.
Vil ha kontroll. De siste ukene er hundre romleire revet med bulldosere i Frankrike og 8000 mennesker sendt ut av landet til Romania og Bulgaria. Mandag inviterte Sarkozy europeiske ministere til et uformelt møte om innvandring i Paris, der hovedtemaet var situasjonen for Europas romfolk. På invitasjonslisten sto ministere fra Tyskland, Italia, Spania, Storbritannia, Hellas og EUs formannskapsland Belgia. Italias innenriksminister Roberto Maroni uttalte i forkant at han ville bruke møtet til å få de andre EU-landene med på praksisen med automatisk utvisning av romfolk. Samtidig er den franske nasjonalforsamlingen i ferd med å behandle en ny sikkerhetslov, som blant annet åpner for å tilbakekalle statsborgerskapet til innvandrere som går til angrep på politifolk. EU-kommisjonen undersøker nå om Frankrike har brutt loven gjennom utvisningene.
– Faren er at Sarkozy prøver å få til en uformell avtale med de ledende EU-landene der romfolk fra Øst-Europa vil behandles annerledes enn andre europeiske borgere. En slik avtale kan gå ut på at EU-landene samarbeider sterkere ved å føre registre og dele informasjon. Det er ikke klart hvor dette ender, og alt skjer under dekke av å holde oversikt over kriminelle elementer, sier Stewart.
Han understreker at en fellespolitikk overfor roma-minoriteten ville være svært kontroversiell, og at EU ikke har noen spesifikk politikk knyttet til andre etniske eller religiøse grupper, som jøder eller muslimer.
– En annen bekymring er at gamle medlemsstater vil forsøke å presentere dette som de nye medlemsstatenes problem, og nekte romfolket å reise inn i Schengen-området, sier han.
Bulgaria og Romania, som begge har store romabefolkninger, ble innlemmet i EU i 2007, men er ikke omfattet av Schengen-traktaten.
Stewart understreker paradokset i EU-landenes fiendtlige politikk overfor romfolket:
– Land som Frankrike og Italia er helt avhengige av illegal østeuropeisk arbeidskraft, sier han.
– Etnisk rensing. Sarkozy får bred støtte på hjemmebane for sin kampanje mot romfolket, men politikken vekker også sterke reaksjoner. Sist lørdag demonstrerte titusener i franske byer, og protestmarkeringer fant også sted i London, Madrid og Brussel.
– Problemet med Sarkozys strategi er at han utviser dem uten individuell vurdering. Det er en etnisk rensing. Når han skylder på kriminalitet, er det til dels vikarierende motiver for å få sigøynerne ut, sier Ada Engebrigtsen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Hun forsker på migrasjon og minoriteter, med spesielt fokus på somaliere og det hun velger å kalle sigøynere, ikke romfolk.
Engebrigtsen understreker at Europas sigøynere består av svært mange ulike grupperinger, og at romfolket kun utgjør én av disse. I påvente av et bedre uttrykk bruker Engebrigtsen fortsatt samlebetegnelsen sigøynere.
– Det er helt misvisende å snakke om alle sigøynere som romfolket. Den største språkgruppen kaller seg rom, men ellers snakker hver gruppe stort sett majoritetsspråket i landet de bor i. Slik tatere gjør i Norge, sier hun, og forklarer at det de ulike gruppene har til felles, er et samfunn basert på nettverk og slektsbånd, uten klare ledere, at de har en egen kosmologi, og at de ofte har et eget rettssystem for interne konflikter. Mange grupper er også skeptiske til lønnsarbeid, som en strategi mot assimilering.
Holdt som slaver. – Andre grupper sigøynere har vært i lønnsarbeid i en årrekke. Veldig mange av de som kommer til Norge og tigger, har vært lønnsarbeidere i Romania. Det er viktig å understreke at det ikke er noen voldelig befolkning. De som kommer hit er den fattigste delen av sigøynerbefolkningen i Romania. Det betyr ikke at det ikke forekommer kriminalitet – det gjør det alltid i den nederste delen av samfunnet. Og den øverste, sier Engebrigtsen.
Hun understreker at sigøynernes utenforskap har vokst frem som en følge av diskrimineringen og forfølgelsene de har vært utsatt for, og som et vern mot assimilering.
En ofte glemt del av de rumenske sigøynernes historie er at de i det gamle Romania ble holdt som slaver fra 1100-1200-tallet frem til 1860.
– Alle sigøynere var slaver. De var eid av fyrstene og kongene, som kunne kjøpe og selge dem, sier Engebrigtsen.
Tre tiltak. Michael Stewart mener det særlig er tre ting EU sentralt kan gjøre for å bidra til integreringen av romfolket: For det første sørge for at alle strukturfond kun går til selskaper som har en positiv ansettelsespolitikk og et proporsjonalt antall ansatte fra romfolket. For det andre oppmuntre til bedre utdanningsresultater for barn av foreldre som ikke selv har gjennomført grunnskolen. For det tredje være pådriver for en langt mer aktiv innsamling av anonymiserte etniske data, som medlemslandene kan bruke i sitt arbeid med å konfrontere diskrimineringen av romfolk.
aae@morgenbladet.no
Ingen kommentarer