Skal vi belønne lovbrudd med en lovendring?
Sivilombudsmannen har slått fast at byrådene i Oslo og Bergen har brutt offentlighetsloven i en årrekke ved å hemmeligholde dokumenter og sakslister fra forberedende møter. Nå vil stortingspolitikerne Ingjerd Schou fra Høyre og Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet endre loven slik at hemmeligholdet blir lovlig. De får støtte fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet.
Bakgrunnen for forslaget er denne: I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styresett, i praksis Bergen, Oslo og Tromsø, har byrådene forberedende møter før sakene legges frem for bystyret. Det er under byrådsbehandlingene at for eksempel skolebyråden legger frem det faglige grunnlaget for en sak for sine rådskolleger. Dette danner grunnlaget for den politiske diskusjonen, og sakene er ofte i praksis avgjort etter denne. Byrådsmøtene er som regel lukket, men sivilombudsmannen har altså slått fast at sakslister og dokumenter skal være offentlige. Det er dette stortingsrepresentantene vil endre på. Det er med andre ord ikke nok at politikerne kan diskutere bak lukkede dører, vi skal heller ikke få vite hva de diskuterer eller på hvilket grunnlag.
Stortingsrepresentantene fremfører ingen overbevisende argumenter for lovendringen. De viser blant annet til regjeringens unntakshjemmel for notater til regjeringskonferanser, og mener byråd og fylkesråd har tilsvarende behov. Men det underliggende hovedargumentet synes å være at det vil være bekvemmelig for politikerne å kunne arbeide litt mer i fred for plagsomme velgere og journalister.
Forslaget kan være grunnlovsstridig. Da grunnlovens nye paragraf 100 om ytringsfrihet ble vedtatt i 2004 (og modernisert under grunnlovsfeiringen i fjor), ble retten til innsyn understreket: «Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.» Denne retten kan bare begrenses av personvernhensyn eller andre «tungtveiende grunner». Dersom forslaget blir vedtatt, innebærer det også en innstramming i den nye offentlighetsloven, som ble vedtatt så sent som i 2006. Der slås det ettertrykkelig fast at innbyggerne skal ha rett til innsyn i forvaltningens sakspapirer.
Forslaget fikk svært hard medfart under høringen i Stortingets justiskomité forrige uke. «Jeg er rystet og skremt over at Stortinget vil vedta en lovendring som gjelder selve infrastrukturen i demokratiet på denne måten. Det er ikke Stortinget verdig, og det er ikke demokratiet verdig», sa generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening ifølge Bergens Tidende. «Skal vi belønne lovbrudd med en lovendring? De som gjentatte ganger mister førerkortet, bør ikke rådføre Stortinget i trafikkregler», uttalte journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport. Flere av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter tar nå til orde for å diskutere forslaget på nytt, til tross for at partiet i utgangspunktet støttet det. Lederen i justiskomiteen, Hadia Tajik, utelukker ikke at saken sendes til regjeringen for videre utredning – eller at den utsettes til evalueringen av offentlighetsloven er klar neste år. Det er en fattig trøst.
Offentlighetsloven ivaretar en av grunnsteinene i vårt samfunn: åpenhet. Hvis borgerne ikke vet hva politikerne snakker om før diskusjonen i praksis er avgjort, innebærer det en kraftig svekkelse av demokratiet.
Forslaget må forkastes.
ABJ