Aktuelt

Full kontroll

«Jeg gjør jobben min fordi jeg vil og ikke må. Jeg er flink til å rose meg selv og kolleger for godt utført arbeid. […] Jeg jobber bevisst med indre motivasjon av meg selv. Møter dagen med et smil og ser etter muligheter. Jeg sprer positivitet og fremsnakker skolen.» Slik lyder det når punktene under avsnittet «Motivert» blir konkretisert i husreglene ved Haugerud skole i Oslo.

En omfattende Powerpoint-presentasjon av «standarder for den profesjonelle lærer», til sammen 172 skriftlige regler for hvordan man skal oppføre seg på skolen og i fritiden, vekker bekymring. Det er særlig delen om lojalitet som blir kritisert i dokumentet som «Foreldreopprør mot Osloskolen» har lagt ut på nettet.

Kravene til lærerne om å stå «fjellstøtt» utad på løsninger man ikke er enig i, og kravet om forståelse for at man jobbber i et politisk system hvor «vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling», er i seg selv oppsiktsvekkende. Men det er totaliteten ­– det dokumentet i sin helhet forteller om hverdagen i norsk skole – som er det virkelig ubehagelige. Dette er ikke New Public Management, men totalitarisme.

Saken føyer seg inn i en lang rekke oppslag om urimelige forventninger og knebling av lærere og rektorer som ytrer seg offentlig om prioriteringer og mål i norsk skole. Det er ikke tilfeldig at det er verst i Høyre-styrte Oslo kommune. Skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie (H), som denne uken tilfeldigvis var på reise med Trond Nilsen, rektoren som i utgangspunktet forfattet det omstridte dokumentet ved Haugerud skole, vil ikke gripe inn overfor skolen ­– til tross for at jurister og ytringsfrihetseksperter har fastslått at reglene er ulovlige.

Høyrefolk har en tendens til å se på skolen som en bedrift, der lærerne først og fremst er ledere i klasserommet, og hvor lojaliteten går oppover, mot eier, rektor og direktør. Med de grenseløse kravene til positivitet og tilgjengelighet i dokumentet som nå sirkuleres på nettet, er det vanskelig å se når lærerene skal få tid og rom til å lage undervisningsoppleggene som til enhver tid skal ligge oppdatert i elevportalen Fronter og rette bunkene som ligger til grunn for vurderingen av den enkelte elev.

Dokumentet fra Haugerud skole står i en gammeltestamentlig tradisjon, der korrekt oppførsel i konkrete situasjoner beskrives ned i minste detalj. Hvis denne typen kasuistiske retningslinjer for dagliglivet på skolen virkelig er nødvendig, er det også bekymringsfullt. Hadde lærerne ved skolen for vane å baksnakke elever, kolleger og foreldre på trikken og i sosiale medier? Pleide de å komme slengende fyllesyke og uforberedte på jobb, fem minutter etter at det hadde ringt inn? Var det standarden før?

Uansett. Haugerud har i løpet av de siste fire-fem årene løftet seg fra å være en skole i «fritt fall», med frafall og synkende elevtall til å bli en «attraktiv skole» i Groruddalen, hører vi. Elevene gjør det bedre, og lærerne er stolte. For oss som betrakter smile-, like- og dele-kulturen litt fra avstand, som får kløe av konsulentspråket og utslett av «fremsnakking» og «hårete mål», som vet at smilende tilbud om «hjelp» til å utføre bestemte oppgaver fra overordnede er det samme som pålegg, er offentlige støtteerklæringer fra lærere ved skolen ikke beroligende. De forteller oss først og fremst at kontrollen er blitt fullstendig. De fleste, også lærere, går faktisk på jobb fordi de må.

MKS

Mer fra Aktuelt