Aktuelt

Fem år etter Hjernevask

Det var stinn brakke onsdag kveld da Morgenbladet arrangerte debatt om det norske likestillingsparadokset: at kvinner dominerer i omsorgsyrker i offentlig sektor, mens menn jobber i privat sektor. Kvinner er mellomledere, menn er toppledere.

Foranledningen? Det er fem år siden tv-serien Hjernevask stilte norske samfunnsforskere til veggs. I en serie debattmøter vil Morgenbladet denne våren ta opp tråden fra tv-programmet og finne ut hvor denne debatten står i dag: Ble vi klokere eller dummere av Hjernevask? Går vi mot en ny naturalisme? Hvis gener forklarer sosialt liv, bør samfunnsforskere lese mer biologi? 26. mars diskuterer vi biologi knyttet til temaet rase. 16. april skal debatten handle om klasse og biologi.

Men først ut var temaet kjønn – nærmere bestemt likestillingsparadokset: Selv om norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltagelse, er få arbeidsmarkeder like kjønnssegregert. Panelet, bestående av fire sosiologer, var like delt som arbeidsmarkedet. De to herrene, Gunnar Aakvaag og Torkild Hovde Lyngstad, ønsker den biologiske vendingen velkommen, og mener den er avgjørende for å forstå hvordan individers naturlige, biologisk betingede preferanser gir utslag på makronivå. Anne Lise Ellingsæter og Mari Teigen var kritiske til en ny naturalisme. Sistnevnte ville også avlive hele paradokset: Det norske arbeidsmarkedet er ikke «verdens mest kjønnsdelte» dersom man inkluderer ubetalt husarbeid i statistikken: Der kvinner i liten grad deltar i arbeidslivet, som i Hellas, er heller ikke selve arbeidsmarkedet spesielt kjønnsdelt. I land der kvinner i stor grad er yrkesaktive, som Norge, er kjønnsdelingen mer påfallende – men der er det derimot få hjemmeværende. Selv om utviklingen ikke går veldig raskt, blir det norske arbeidsmarkedet stadig mindre kjønnsdelt.

Dette korte referatet yter ikke debatten rettferdighet. Kontrasten fra Hjernevask-runden var påfallende: Alle i panelet var åpne for å diskutere biologi og hvordan den nye kunnskapen om genenes virkemåte og påvirkning på individet gir seg utslag på samfunnsnivå. For en utenforstående virker premisset fra Hjernevask noe forsert: Hvorfor skal en statsviter være fullt oppdatert på biologi? Hvorfor må en sosiolog være hobby-adferdsbiolog? Det må være mulig å insistere på samfunnsvitenskapens egennytte og -verd. Og kanskje er det på tide å rette pekefingeren andre veien: Hvor mange biologer forstår samfunnets maktstrukturer godt nok til å skjønne når de påvirker individenes handlinger?

ABJ

Mer fra Aktuelt