Hvorfor jeg alltid hører på så trist musikk

«… Et siste sukk.

«… Et siste sukk. Veken skrus gradvis ned, ordene må brenne på laveste bluss for å matche den verden som nå nesten har opphørt å eksistere. Som om vi er vitne til en avvikling av verden, av verden som språk, slik språket og verden dør ut med hver enkelt av oss når vår bevissthet blåses ut, eller tones ned.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.

28.04.15 endret vi innloggingsløsning. Har du ikke logget inn siden da må du opprette en ny digital bruker. Dette gjør du ved å klikke "registrer deg" på knappen nedenfor.