Hvorfor jeg alltid hører på så trist musikk

«… Et siste sukk.

«… Et siste sukk. Veken skrus gradvis ned, ordene må brenne på laveste bluss for å matche den verden som nå nesten har opphørt å eksistere. Som om vi er vitne til en avvikling av verden, av verden som språk, slik språket og verden dør ut med hver enkelt av oss når vår bevissthet blåses ut, eller tones ned.

Hele denne artikkelen kan du lese i papiravisen, eller ved å opprette et nettabonnement på Morgenbladet.no.

Du kan kjøpe Morgenbladet som e-avis her for kr 35,-.

Er du abonnent? Logg inn for å lese resten av artikkelen
Logg inn med e-postadresse og kundenummer