Statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh prosederte, som ventet, på at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Prosessen fanger: Den sterke føringen har ligget der fra desember i fjor da riksadvokat Tor-Aksel Busch avviste behovet for en sakkyndig rapport nummer to. Strøk for strøk har aktoratet malt seg inn i et hjørne.
Kravet vil utvilsomt gjøre det vanskeligere for dommer Wenche Arntzen å dømme Anders Behring Breivik som tilregnelig. Hva skal hun og meddommere ta hensyn til i dagene som kommer? Folkemeningen bør tas større hensyn til enn vanlig, er det sagt denne uken, av advokat Cato Schiøtz. Han ønsker å finne en rettslig hjemmel for at både påtalemyndighet og tingrett kan ta hensyn til den alminnelige rettsfølelse i spørsmålet om tilregnelighet/utilregnelighet. I dag vet vi dermed hva utfallet ville blitt: den første meningsmålingen, utført av NRK, forteller at tre fjerdedeler av befolkningen mener Anders Behring Breivik var tilregnelig. Konklusjon: Straff, hevn, folkets vilje (men også: Breiviks seierrike smil og «anerkjennelse» av posisjon blant verdens mest avanserte terrorister).
Jurist Hans Petter Graver har lagt Schiøtz’ utspill dødt, slik vi ser det. Graver fastholder det åpenbare, at norsk rett kan ikke åpne for folkeflertallets oppfatninger. Det er gjennom de politiske institusjonene, primært det lovgivende Stortinget, at folkets rettsfølelse skal komme til uttrykk. Reell oppslutning om rettsstaten blir til over to trinn: lover som er forankret i folkemeningen og på toppen, en ubestikkelig ikke-populistisk domstol.
Så det er ikke på grunn av folket, men på grunn av kraften i bevisene som er kommet frem under rettssaken at dommer Wenche Arntzen bør tippe mot tilregnelighet. Det overveiende flertallet av fagvitner, som også har observert og møtt tiltalte – mener at Anders Behring Breivik er tilregnelig. Det gjør ham ikke mindre syk, men også gjennomsyke mennesker må kunne bære sin skyldevne.
Uansett utfall vil vi gå mot en situasjon der tvilsprinsippet i norsk rett nå blir satt på spissen. Hva betyr «in dubio pro reo» – at tvilen skal komme tiltalte til gode? Rettspraksis har hittil vært at tiltalte får mildere reaksjon – psykisk helsevern – dersom det er sannsynlig grunn til å tro at han eller hun er utilregnelig. Men Behring Breivik er enig med folket, han vil i fengsel. Hva er da «et gode», skal prinsippet snus på hodet? Her strides juristene: Advokat Jon Christian Elden mener det er «revnende likegyldig» hva tiltalte mener om sin egen tilstand. Frode Sulland, mener imidlertid at det er en uavklart rettstilstand og peker på «minst én sak» hvor tvilen har ført til at den tiltalte er blitt dømt som tilregnelig, fordi det var vedkommendes ønske.
Hvis Wenche Arntzen ender opp med å sende Behring Breivik til psykiatrien kan vi derfor anta at saken ender i Høyesterett. Behovet for en grenseoppgang, mellom medisin og jus, og mellom skråsikkerhet og tvil i rettssalen er det håndfaste som har kommet ut av denne rettsmaratonen.
LL
Ingen kommentarer