Siste innhøsting

500 nettsider lagres hver time under
22. juli-rettssaken.

Konsesjonen Datatilsynet har gitt til Nasjonalbiblioteket går ut den 30. juni. Ove Skåra, Datatilsynet

Fra mandag 25. juli valgte Nasjonalbiblioteket å kontinuerlig lagre nettmateriale om terrorhandlingene, i et forsøk på å bevare mest mulig.

I forbindelse med den pågående rettssaken lastes 500 forsider ned hver eneste time. 220 av dem er nettaviser, 15 utenlandske. De politiske partiene følges, Document.no og Stopp islamiseringen av Norge (Sian) likeså, og en rekke andre blogger og nettsteder, deriblant bloggprinsessen Voe.

– Dette er historisk viktig, og da er det vårt ansvar å ivareta det som en del av kulturarven, forteller Jonny Edvardsen, direktør for tilvekst og kunnskapsorganisering ved Nasjonalbiblioteket.

– Hvordan har dere valgt hva dere skal lagre?

– Vi har vært på nett og lett, og spurt fagfolk. De aller fleste norske aviser lagres. 22. juli og rettssaken er jo både en nasjonal og en lokal hendelse. Ungdommene på Utøya kom fra hele landet. Vi lagrer også andre nettsider som er relevante, og som har med rettsaken å gjøre. Dersom det har dukket opp noe underveis, har vi informert dem som eier materialet om at vi nå skal lagre det. Så listen blir stadig lenger.

Sosiale medier. Facebook og Twitter lagres foreløpig ikke, men Nasjonalbiblioteket er i dialog med sistnevnte angående innhøsting av deres materiale. De første rapportene om Utøya-massakren dukket opp her, og for mange nordmenn ble nettstedet et verktøy i deres egen digitale info-jakt natt til lørdag 23. juli.

– Er tanken at dette skal kunne publiseres siden?

– De som har bruk for tilgang til forskning og dokumentasjon, skal kunne få det. Mye av dette vil nok ligge på nett i flere år fremover, men det er ønskelig at det også om ti år og femti år skal være mulig å undersøke disse nettsidene, sier Edvardsen.

Nytt lovverk. Datatilsynets konsesjon tillater Nasjonalbiblioteket å lagre materialet, men de kan ikke tilgjengeliggjøre noe før en ny lov er på plass. Datatilsynets Ove Skåra mener det haster med nytt lovverk.

– Den siste endringen av pliktavleveringsloven ble gjort i 1989. Det var før internett! Det som står skrevet om materiale i lovens forskrift stemmer ikke overens med det materialet som i dag publiseres på internett. Mye av det som ytres i elektroniske debattfora har mer til felles med muntlige samtaler på kafeer, enn den typen ytringer som utgis i trykte publikasjoner og som ordningen med pliktavlevering til Nasjonalbibliotekets er ment å dekke. Regelverket er rett og slett antikvarisk i forhold til dagens virkelighet.

– Hva må til for at Nasjonalbiblioteket skal kunne tilgjengeliggjøre materialet?

– En ny lovgivning. Det er Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet som må sørge for å få på plass en moderne regulering på området – ikke Datatilsynet. Den tidsbegrensede konsesjonen Datatilsynet har gitt til Nasjonalbiblioteket går ut den 30. juni i år, og vi har varslet at Nasjonalbiblioteket ikke kan regne med å få denne forlenget.