11:15 - 26. april 2012

Senmodernistisk rokade

Skal man komme noen vei med dette må man se Anders Nordby som en alkymist og de siste hundre års kunsthistorie som råmaterialet for fremstilling av gull.

Vinsjakk: Et sjakkbrett hvor sjenerøst fylte vinglass har erstattet brikkene er en rekonstruksjon, men er så skarp at det innlemmer seg som et frittstående arbeid.

Noen ganger lønner det seg å lese pressemeldingen. Som denne gang. Peter Amdams redegjørelse for denne utstillingens episenter – et sjakkbrett hvor sjenerøst fylte vinglass i forskjellige størrelser har erstattet brikkene – en rekonstruksjon av et sjakkbrett designet av André Breton og Nicolas Calas i en helt annerledes tid og et helt annet sted – er såpass skarp og to the point at den nesten innlemmer seg som et frittstående arbeid i utstillingen.

 

Krabbende maur. Nå som den gang står glassene støtt på et brett av speilglass. I lokalet er dette uomtvistelig sentralt plassert, som om galleriet var et solsystem der de andre arbeidene dreier som selvstendige planeter – noe de jo på mange måter også er. For eksempel er denne glassrammen med blå gele, plassert på en søyle, der en gjeng maur krabber rundt og driver med sitt, eller den muligens tilfeldig oppslåtte skisseboken, montert rett på veggen, komponenter som tilsynelatende får utstillingen til å sprike noe vanvittig – hvis det er sprike man vil utstillingen skal gjøre. Men dersom man skal komme noen vei med dette – og det er faktisk en god del ting her å forholde seg til – må man heller anse Nordby som en samtidlig alkymist og de siste hundre års kunsthistorie som et råmateriale for å fremstille gull.

 

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.