«Jeg håper dere er fornøyd med dere selv.» Plutselig sto hun midt i rommet og snakket som en streng lærerinne jeg hadde en gang for mange år siden. Vi trakk forsiktig dynen over hodet og prøvde instinktivt å gjøre oss mindre. Hodepinen var kollektiv og ingen var sikker på hvem sin arm som egentlig var hvem sitt bein. Scenariet var usedvanlig dekadent, selv etter min målestokk: Hotellrommet var impregnert med tobakksrøyk, gulvet fullt av knust glass, og det var ikke to, men fire personer i sengen.
«Det er ikke lov å røyke på hotellet, er dere klar over det?», fortsatte den strenge kvinnen, som hadde materialisert seg i dette hedonistiske rommet som en påminnelse om hvordan verden egentlig fungerer. Det stoppet ikke der. Hun insisterte på å få våre navn, så det fikk hun: Rudolf Hess, Martin Bormann, Herman Göring og Kari Nordmann. Herregud. Når ble det egentlig sånn? Og hvorfor nevner jeg det her?
Kritisk samtale. Vel, dette skjedde altså som en konsekvens av disse utstillingene. To mørke, kaotiske tvillingplaneter av to distinkt ulike kunstnere som har gått over hverandres tegninger og dratt inn ymse objekter i utstillingssituasjonen. På Rod Bianco en dobbeltseng, på Galleri K en mengde ting jeg ikke aner hva egentlig er.
For å si det sånn: Scenariet på hotellrommet var egentlig fullstendig logisk – det eneste virkelig pussige er at dette skjedde før utstillingene åpnet – som en konsekvens av en uformell forhåndsvisning av Laying the Ghost midt på natten.
Det oppstår en spesifikk form for pervertering når Bjertnes’ fotorealisme møter Melgaards febrilske ekspressjonisme. Denne metoden – å slå seg sammen om en felles manøver – er utprøvd før, og siden dette i tilfellet Bjertnes og Melgaard har skjedd i New York by, går tankene fort til graffitimannen Jean-Michel Basquiat og reklametegneren Andy Warhols samarbeid på midten av 1980-tallet. Resultatet blir bestandig en form for samtale, og her blir dette bokstavelig ettersom Melgaards meldinger dekker nær sagt hvert eneste bilde. Disse er jo øyeblikkelig gjenkjennelige i sine begjærsorienterte krav («I want HIV-dick now!«), og måten scenariene er bygget opp på gjør også sitt til at man først oppfatter dette som en separatutstilling, før Bjertnes’ innflytelse arbeider seg inn i perspektivet. Man skjønner omgående at det virkelig er en samtale som foregår – der den heterofile Sverres fascinasjon underkastes en nådeløs granskning av den homofile Bjarne. Det blir sånn sett en selvgranskende seksualpolitisk affære, og en særdeles merkelig dynamikk. Kanskje særlig på Galleri K, som for anledningen er blitt malt i sykehuspistasjgrønt og har fått lagt et skarpt lilla gulvteppe, og der atmosfæren er temmelig tett under åpningen.
Som alltid er det drøssevis av folk, og det er teknisk sett umulig å få med seg alt, men det er ikke få ting dette handler om. Minimalisme er det ikke. Det betyr på ingen måte at utstillingen på Rod Bianco er spesielt fattigslig eller ryddig, bare at det er plass til mer i det større galleriet. Det er tett og uoverskuelig, men gitt litt tid vil denne krasse og kritiske samtaletonen etter hvert sive inn: den heterofiles romantikk kontra den homofiles kynisme. Og selvsagt omvendt.
Mikrokosmos. Personlig har jeg bestandig verdsatt Melgaards måte å være militant på, på kanten til kvinnefiendtlig, når det handler om å trekke den seksuelle impulsen ut i et sjelelig mørke der alt imploderer i kollektiv lemlestelse – men også dette har godt av å underkastes et granskende blikk. Og effekten av dette møtet er også et hint om nødvendigheten av en kontinuerlig redefinering på alle kanter. Men, som jentene pleier å si: Sex er ikke alt. (De har både rett og tar feil, jentene.) Tegningene som har passert mellom hendene til Bjertnes og Melgaard, er også nydelige små visuelle kollapser og konfrontasjoner i sin egen rett. Deler, som de er, av en større helhet, utgjør de også små konsentrerte mikrokosmos av motsigelsesfull informasjon – akkurat som deg og meg. Vi har ikke råd til å stivne i våre egne konvensjoner. Og sånn sett burde jeg vel kanskje roe meg ned litt snart.
Ingen kommentarer