Kunsten på lettveggen

<b>Knutepunkt:</B> Kurator Jonatan Habib Engqvist og kunstner Ellen Ringstad byttet skolisser på The Armory Show i New York sist helg.
Knutepunkt: Kurator Jonatan Habib Engqvist og kunstner Ellen Ringstad byttet skolisser på The Armory Show i New York sist helg.

Unge norske på New Yorks største kunstmesse. Èn ide solgt.

«Prosjektet har et snedig meta-aspekt som skaker ved kunstmessens vesen.»

«Høyre eller venstre?» lyder det fra en kurator vi snubler over i de omfattende lettvegg-labyrintene på The Armory Show, som ble avsluttet sist helg. På New Yorks største kommersielle kunstmesse betaler gallerister svimlende priser for klaustrofobiske båser som de booker til å showcase sine kunstnerstaller, og til å utvide sine nettverk.

Vi har fokusert på avdelingen Focus: Nordic, som er kuratert av Jacob Fabricius fra Malmö Konsthall. (Spekulativ påstand: «Kuratert» betyr i denne sammenheng først og fremst «invitert til å betale for å stille ut».) Brorparten av de deltakende norske galleriene er kunstnerstyrte, og Galleri Christian Torp, som eneste unntak, stiller likegodt ut kunstnere som representerer en og samme sfære i norsk kunstliv.

 

Deriblant er Ivan Galuzins kroppsarbeid: En hylle som viser frem kroppens grunnleggende bestanddeler, på glass. Her henger også et par collager av Kristian Skylstad, medkurator for NoPlace, hvis bod ligger like ved siden av. Denne har den mest punka holdningen: Arbeider ligger lett henslengt i krokene, sammen med en standhaftig mini-versjon av Alexander Stavs The Egress, hvithvalen som prydet Bergen Kunsthalls inngangsparti tidligere i vinter.

Stav er selv med på å drive Bergensbaserte Tag Team Studio, som har en satellittutstilling med arbeider av Magnhild Øen Nordahl og Vegard Vindenes på hotellet der de fete insiderfestene foregår.

 

Tilbake på selve messen har United, Arild Tveitos demonterte dokost i det brune galleriet Dortmund Bodegas stand, et visst Duchampiansk tilsnitt, mens det Brussels-baserte Oslo-galleriet Gallery D.O.R.s bod huser messens tighteste prosjekt. Her kan man meske seg i et bredt utvalg kunstoppskrifter, unnfanget for anledningen av femten forskjellige kunstnere. Prosjektet har et snedig meta-aspekt som skaker ved kunstmessens vesen:

 

Arbeidene varierer i pris, fra gratis til $5000. Marte Johnsliens gratis-verk er slik anlagt at folk og institusjoner kan søke om rettighetene til produksjon og visning av arbeidet, en konkurranse som vil ende opp i en spektakulær Idol-aktig talentiade-finale. En tegning på laken, laget ved at sovende gallerister spreller med fettstifter teipet fast til sine lemmer, ble solgt til en überkul samler mens vi befant oss innenfor bodens fire lettvegger. Rettere sagt var det vel rettighetene til Anders Dahl Monsens idé som ble solgt. Lakenet fulgte med som en bonus, som kunden kan destruere om det er det han vil.