14:42 - 19. desember 2012

Frank Zappa-operaen som aldri ble til

Møt Drakma, den nymfomane dronningen av kosmisk grådighet, og den bluessyngende edderkoppen Hunchentoot.

Kontroversiell komponist: Frank Zappa, her avbildet under Kalvøyafestivalen i 1973, skrev muligens historiens sprøeste opera. Den ble imidlertid aldri satt opp. Foto: Knut Snare/SCANPIX

I 1972 måtte Frank Zappa sitte i rullestol i ni måneder, etter at en forstyrret publikummer hadde slått ham ned fra scenen under en konsert 10. desember året før. Zappa var likefremt produktiv som alltid, og utnyttet situasjonen til å skrive enda mer musikk. Noe av det han skrev i denne perioden var operaen Hunchentoot, i dag et glemt kapittel i Zappas virke.

Hunchentoot var et vidløftig prosjekt myntet på Broadway, og kontrasten mellom Zappas sexfikserte, misantropiske, absurdkomiske ideer og en sammensatt casting ville ha vært en besnærende opplevelse; William Burroughs hadde takket ja til å være fortellerstemme, mens selveste Barbra Streisand og bluesmusikeren Taj Mahal var tiltenkt hovedrollene som henholdsvis den onde, nymfomane Drakma («Dronningen av kosmisk grådighet») og hennes «miserable, hypernegroide, harmonikavirtuose kjærlighetsslave» Hunchentoot (den gigantiske edderkoppen).

Zappa hadde selv skrevet librettoen og skisset ut både scenografien og kostymene. Praktisk talt alt var klart for oppsetning, og flere av skuespillerne hadde til og med begynt å lese på rollene. Men så, som en følge av et stadig økende budsjett, ble Zappa dessverre tvunget til å skrinlegge prosjektet halvveis ute i forberedelsene. I dag finnes det kun nye versjoner av musikken spredt ut på forskjellige album som Sleep Dirt (1979), The Grand Wazoo (1972) og Them Or Us (1983), mens manuskriptet foreligger til gjennomlesning i revidert versjon i Zappas egenutgitte, obskure bok fra 1984, Them Or Us. Et par fandrevne nettsteder har dessuten transkribert Hunchentoot-delen i denne boken.

 

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.