Daniel Teigen, Steinar Braa, Andreas Hegermann Riis, Anders Dahl Monsen Dronebrygg
Kunstnere som brygger sitt eget øl har vi vært borti noen ganger tidligere. Enten det nå har dreid seg om Cathrine Evelids vanvittig gode Kulturøl fra noen år tilbake – tsjekkiskbrygget med samlebare etiketter av andre billedkunstnere – eller helt tilbake til årtusenskiftet, da en ivrig student ved statens kunstakademi sendte sitt hjemmelagde øl til statsministeren, flasken eksploderte i posthåndteringen og terrorpolitiet rykket ut. Dette er, selvfølgelig, noe helt annet, og skal vi gå etter pressemeldingen har det sunket ned en god dose kapitalismekritikk og alternativ strategi i disse flaskene. Ikke at det har så mye å si på lanseringskvelden, all den stund det er nok av det til at alle som møter opp blir dritings, men dog – disse undertekstene spiller som oftest en avgjørende rolle på sikt. Dagen etter for eksempel.
Anne Katrine Senstad Is Her Name Red?
Stiftelsen 3,14, Bergen
Rødt er en jentefarge, det vet man jo. Selv fikk jeg dette gnidd inn av min far da han foraktfullt omtalte en arbeidskollega som hinsides femi, siden denne ikke bare hadde blitt sett i byen med en paraply(!), men på toppen av alt hadde valgt seg en paraply som var rød! Dette, skjønte jeg, var fryktelige ting, og selv når jeg bodde i Bergen brukte jeg bare paraply når det ble tvunget på meg, og en gang i en kritisk fortid så ... nei, jeg vil fortsatt ikke tenke på det. Men, altså, en farge er jo aldri bare en farge i denne verden der vi tilskriver de minste nyanser betydninger som ikke nødvendigvis fantes der før oss. Og rødt er aldri bare rødt heller, hvis du nå innbilte deg det. Regner med en koloristisk sjokkterapi her.
Daughters of Valhalla, Petr Davydtchenko, Viktor Rosdahl Om ljuset tar oss
Gävle Konstcentrum, Sverige
Lenge etter at black metal ble eksportvare har nå samtidskunstens omgang med musikken fulgt etter, slik at mine landsmenn kan få et lite hint om hva dette dreier seg om. Selv sitter jeg og redigerer et intervju med Varg Vikernes, sjangerens ufrivillige ikon og martyr, mens jeg hører på den siste Burzum-platen og innbiller meg at jeg kan forstå noe som helst bare jeg konsentrerer meg litt. Det spørs om resten av verden noensinne vil bli ferdig med disse tingene, altså.
Ingen kommentarer