Erik Bye
Støv og stjerner
Via Music, 2003
Støv og stjerner er platen Erik Bye spilte inn hjemme i Asker, med skrantende stemme og sviktende syn. Han satt i godstolen sin, lent fremover mot mikrofonen, med rak rygg og et dunkelt drag i ansiktet. Annbjørg Lien, Hans Fredrik Jacobsen og Henning Sommerro sto i ring rundt ham og la forsiktig farge over de skyggetunge skissene på det som skulle bli det siste vi hørte fra den store mannen med de dype linjene.
Folk flest vil huske Erik Bye som den snille, vennlige kjempen, giganten som endret norsk tv-historie og rørte en hel generasjon til tårer. Lenger sør i livet kunne han trolig ha rodd over Skagerrak hvilken dag som helst, dersom han hadde vært nødt. Men nå, i 2003, føles stemmen like ensom og forblåst som en kirkegård på den ytterste, nakne øy. Erik Bye hadde ingen Rick Rubin ved sin side, men Støv og stjerner er sannsynligvis det nærmeste vi kommer de amerikanske innspillingene til Johnny Cash her til lands.
Erik Bye hadde krefter til noen siste oppgjør med det kalde og kyniske, slik han hadde for vane. Tre av tekstene på Støv og stjerner, deriblant «Gjennom et hvitmalt gjerde», skrev han etter å ha besøkt san-folket i Kalahari-ørkenen. Han kjører også «Hersker og narr» fra Vandring på Vår Herres klinkekule (1986) i reprise, som en passende påminnelse til en verden som nekter å forandre seg.
Det kunne i sannhet gnistre stygt fra øynene til Erik Bye helt til det siste, men paradoksalt nok laget han den sterkeste musikken på sitt aller svakeste. Visst er det vakkert når en ung kvinne synger «Vår beste dag», med de lysegule linjene om morgengry og muligheter, men det er noe annet – og mye større – når de fremføres av en 77-åring som begynner å se slutten på sin tid på Vårherres klinkekule, som vet at stien vil gro igjen og at natta snart vil nynne over fjerne åser. Om ikke lenge vil det bare være støv og stjerner tilbake, men inntil videre skinner sola gjennom regnet, sommerfuglene slår med vingene, og det høres ut som om Erik Bye har tårer på tunga.
«Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag.»
Som en finale og et farvel beveger han seg fra det aktuelle til det eviggyldige og lar oss følge ham ut i vinterlyset på en «Blå salme». Og så er det slutt.
Ingve Aalbu
Journalist i Dalane Tidende og musikkanmelder i Morgenbladet
Medvirkende:
Erik Bye, Annbjørg Lien, Hans Fredrik Jacobsen og Henning Sommerro
Produsent:
Sigbjørn Tveite
Låttitler:
1. Vår beste dag (Bye/Rosslund)
2. Gjennom et hvitmalt gjerde (Bye/Jacobsen)
3. Vårherres klinkekule (Bye/Ludt)
4. Vesle jente (Bye/Øyan)
5. Sheraton slott i armods stad (Bye/Bjørnstad)
6. Eselsang fra Kalahari (Bye/Jacobsen)
7. To passasjerer (Bye/Sommerro)
8. Hersker og narr (Bye/Ludt)
9. Men når regnet en gang kommer (Bye/Lien/Jacobsen)
10. Vise i vinterlys (Bye/Monn-Iversen)
11. Blå salme (Bye/Sommerro)
*Savner du 58.-55. plass? Fem plater står med like mange stemmer på delt 54. plass.
Følg listen og les om flere plater på www.mbtopp100.no
Ingen kommentarer