I boken Sjokkdoktrinen gjør Naomi Klein rede for hvorfor omfattende økonomiske endringer ofte oppstår i sjokkbølgene etter dramatiske hendelser som naturkatastrofer, finanskrakk eller politiske omveltninger. Vi er nå inne i slike dramatiske hendelser og det er derfor viktig at vi bruker tiden til å stake ut en kurs for et fremtidssamfunn basert på humanistiske verdier i harmoni med naturen.
Koronakrisen har ført til at mange er blitt oppmerksomme på svakhetene i dagens økonomiske system. Den globaliserte økonomien som har gitt de multinasjonale bedriftene fritt spillerom til å utnytte billig arbeidskraft, kombinert med manglende miljølovgivning, er en viktig del av årsaken til den globale miljøkrisen. Tiltroen til hva teknologiske undre og velgjørende milliardærer kan utrette, er på retur, og det går opp for stadig flere at vi trenger et nytt økonomisk system.
I dag snakkes det åpent om svakhetene knyttet til markeder og vekst. Etter flere tiår med markedsliberalisme er det i dag mange som krever at staten skal gripe inn og løse problemene. Problemet er at dagens økonomiske system er innrettet slik at økonomiske lønnsomhetsvurderinger blir prioritert når beslutninger fattes. Konsekvensen blir at naturens og kulturens (egen)verdi blir nedprioritert. Ideen om at det er mulig å løse problemer i tilknytning til effektiv ressursutnyttelse og rettferdig fordeling av goder ved hjelp av markedsøkonomiens verktøykasse har vist seg å være ren ønsketenkning.
Vitenskapsfilosofen Paul Feyerabend viser hvordan fremskritt i historisk perspektiv skyldes at noen stiller spørsmål ved etablert teori og praksis. Historien viser også at endringene sjelden blir initiert fra toppen av mektige ledere som lever godt innenfor systemet. I stedet vil de mobilisere for å forhindre systemiske endringer som er i strid med deres interesser. Gjennom koronakrisen er vi blitt bevisst at vi lever i en global verden der alt henger sammen i integrerte nettverk. Det er også en gryende erkjennelse av at løsningene ikke finnes innenfor dagens dominerende konkurransebaserte, kapitalistiske system.
Det er viktig at den våknende kritikken følges opp med konstruktive forslag til en ny bærekraftig økonomi. Utfordringen består i å utvikle visjonære utopier som viser til løsninger som selv om de i dag kan virke urealistiske, trekker oss i riktig retning. En slik prosess krever både kreativitet og mot fordi den nødvendigvis strider mot etablerte tankemønstre og aktuell politikk. Dersom det skal være mulig å gjennomføre de endringene som kreves, er det nødvendig å utvikle visjonære alternativer kombinert med konkrete planer for hvordan endringene skal omsettes i praksis. En tankevekker i denne sammenhengen er sosiologen Ruth Levitas påstand om at «utopia is not about the impossible, what is really impossible is to carry on as we are».
I kjølvannet av koronakrisen er det mange som snakker om at vi bør produsere flere nødvendighetsvarer selv, det gjelder både matvarer og industriprodukter. I stedet for å satse på spesialisering og rasjonalisering bør vi bidra til å skape mer mangfold. I tv-debatter og avisinnlegg er fokuset i ferd med å bevege seg bort fra krav om (miljøskadelig) forbruksvekst i retning av en økonomi som tjener menneskene, i stedet for å tjene på dem. Det er også blitt mer snakk om fordelene ved å innføre grunnlønn (basic income) for å sikre at alle har tilgang til de varer og tjenester som er nødvendige for å leve et anstendig liv. Et system der alle får et beløp hver måned, er enklere å administrere enn dagens kompliserte regler for ulike støtteordninger.
Sjokkdoktrinen forespeiler to mulige utfall, enten rømmer vi tilbake til business as usual eller så vil krisen føre til endring i retning av et samfunn i harmoni med økologiske prinsipper og humanistiske verdier. Det vi trenger, er en økologisk økonomi som bygger på rettferdighet, medansvar, likhet, gjensidighet og respekt for naturens egenverdi. Endringer i retning av grønn kapitalisme (det grønne skiftet) har ikke løst problemene. Det grønne skiftet kan være symptomdempende, men går ikke inn i kjernen av problemene.
Koronakrisen gir oss en unik mulighet til å utvikle nye løsninger som bidrar til å øke livskvaliteten med redusert materielt forbruk, fremmer organisering for det felles beste, etablerer et matvaresystem som ivaretar hensynet til jord, planter, dyr og mennesker, utvikler desentraliserte kretsløpsløsninger for alle materialer, utvikler småskala teknologi, og som stimulerer utvikling av lokalsamfunn preget av mangfold.
Økologisk økonomi er utopisk på den måten at det gir oss frihet til å stille nye spørsmål på jakten etter nye løsninger. I stedet for å spørre oss selv hvordan samfunnet kommer til å bli, stiller vi spørsmålet hvordan vi vil samfunnet skal bli.