Tvangsmodning

<b>Matdemo:</B> «Vitenskap uten samvittighet er intet annet enn sjelens ruin» står det på plakatene under en demonstrasjon mot at Monsanto har utviklet en genmodifisert mais. Demonstrasjonen ble holdt i Sør-Frankrike 23. januar i år.  Foto: Eric Cabanis/Scanpix
Matdemo: «Vitenskap uten samvittighet er intet annet enn sjelens ruin» står det på plakatene under en demonstrasjon mot at Monsanto har utviklet en genmodifisert mais. Demonstrasjonen ble holdt i Sør-Frankrike 23. januar i år. Foto: Eric Cabanis/Scanpix

En ny type giftbruk sprer seg i landbruket.

«Jeg er en av forskerne. Og jeg er bekymret.»

Maten kommer i innbydende emballasje med smilende kyr og grønt gress og romantiserende navn som Engfrisk, Solhaugen og Gamle mølle.

Men enorme mengder kjemikalier pumpes ut på åkrene for å kvele ugress, drepe skadedyr og forhindre mugg og sopp. Vi vet at rester av denne giftcocktailen sitter igjen i maten.

 

Våre samfunn har lært av de alvorlige konsekvensene av tidligere uregulert bruk av DDT og lignende landbrukskjemikalier. Vi har mattilsyn og kontrollinstanser, vi deltar i internasjonal overvåkning og vi samarbeider tett med europeiske organer for matvaresikkerhet. Giften i maten er regulert og begrenset; hvert stoff skal ha blitt testet av produsenten og godkjent for spesifikk anvendelse. Det er etablert presise toleransegrenser som sikrer at sprøytemiddelrestene holdes under nivåer som våre forskere anser som sikre og ufarlige.

Jeg er en av de omtalte forskere. Og jeg er bekymret. Tyske myndigheter har nettopp mottatt en vurdering fra European Food Safety Authority (EFSA). Vurderingen gjelder en søknad fra et stort amerikansk kjemikonsern, Monsanto, som på vegne av deler av den kanadiske landbrukssektoren søker om at grenseverdiene for giftstoffet glyfosat heves. Industrien søker om dette for at kanadiske bønder fortsatt skal kunne eksportere linser til EU. Tsjekkisk mattilsyn har nylig funnet høye verdier av glyfosat i linsene, og store mengder importerte kanadiske linser returneres derfor fra hele EU.

Grenseverdien i EU for glyfosat i linser er 0.1 mg/kg. Dette nivået er blitt satt etter grundige vitenskapelige vurderinger i EFSA og i samråd med mattilsyn og faggrupper i enkelte medlemsland. Nå søker Monsanto om å få hevet grenseverdien til 15mg/kg. Er glyfosat virkelig så ufarlig at samfunnet kan akseptere 150 ganger mer av dette stoffet i maten? Forskningsgruppen jeg tilhører har i en årrekke analysert nettopp glyfosat. Nå vil vi videreformidle noe av vår kunnskap om stoffet. Vi vil også se nærmere på årsakene til at det plutselig er så høye nivåer av det i linser (og annen mat, som bakevarer). Forklaringen på det siste er så absurd at man nesten ikke kan tro det. Mer om dét senere.

 

Først: Glyfosat blir brukt over hele klodens overflate, i store mengder. Totalt blir ca 1 million tonn glyfosat årlig spredt ut i miljøet, i all hovedsak som ugressmiddel. Vår laboratorieforskning viser at glyfosat er noe mer giftig enn tidligere antatt. Forsøksdyrene her i laboratoriene i Tromsø har vist seg ikke å tåle like høye doser som forsøksdyrene Monsanto testet på 1970- og -80-tallet, da kjemikaliene ble godkjent i USA.

Takket være den nye åpenheten i amerikansk forvaltning, som president Obama har innført, har vi fått adgang til de opprinnelige amerikanske testprotokollene. To av de tre laboratoriene som utførte testingen for Monsanto ble senere stengt av myndighetene, og ledende medarbeidere ble idømt fengselsstraffer og bøter. Ved det tredje laboratoriet ble det ikke avslørt vitenskapelig uredelighet, og datagrunnlaget derfra blir derfor fortsatt referert til i overordnede toksikologiske vurderinger fra amerikanske miljømyndigheter, WHO og FAO, og også i dokumenter fra EU og vårt norske kontrollorgan, Mattilsynet.

Vi nå kan meddele at dokumentene fra USA viser at deler av datagrunnlaget er tvilsomt og i noen tilfeller feiltolket: Feil metoder er benyttet, og man har endret på tallverdier. Dette forklarer i noen grad hvorfor våre forsøksdyr utviser høyere følsomhet og høyere aborsjonsrate, enn publiserte verdier for glyfosat skulle tilsi.

Et annet vesentlig resultat har fremkommet ved analyse av «Roundup-Ready» soyaplanter, som er genmodifisert til å tolerere glyfosat. Glyfosat dreper alle grønne planter i vekstfasen, men denne soyaen har fått innsatt et gen fra en bakterie som gjør den motstandsdyktig. Når soyaplantene er vokst opp, vil det sammen med avlingen finnes en mengde ugress. Sprøyting med glyfosat vil da brenne ned ugresset, og soyaen vil stå upåvirket tilbake. Trodde man.

Våre analyser har omfattet screening av 31 representative innhøstinger av soyabønner fra USA. Resultatene viser meget høye nivåer av glyfosatrester. Da Monsanto vurderte denne muligheten i 1999, avviste de at verdiene kunne nå slike nivåer. Men det var altså en feilaktig antagelse, som myndighetene godkjente.

 

Tilbake til glyfosatinnholdet i linsene: Hvordan er det mulig at det er så høyt? Nivåene når nesten de verdiene vi har funnet i de transgene soyabønnene, men linsene er ikke genmodifisert, og skulle derfor ikke tåle å bli utsatt for glyfosat. Der er vi ved kjernen av saken: Glyfosaten er her nemlig ikke brukt til å fjerne ugress, men som en taktikk for å styre innhøstingstidspunktet. For gårdbrukeren kan det være lurt å planlegge når han skal høste inn – da kan han ta hensyn til værmeldingen, datterens planlagte konfirmasjon, og så videre. Ved å gi marken med linsene en kraftig dose glyfosat rett før innhøsting, oppnår bonden å presse den døende planten til å investere alle rester av livskraft i å ferdigmodne sine frø. Dessuten medvirker dødsprosessen til å tørke ut plantene, noe som også letter innhøstingen.

Det er kjent fra før at sprøyting rett før innhøsting må unngås fordi det kan medføre høye restverdier. Men dette er altså likevel årsaken til at kanadiske linser inneholder så mye glyfosatrester. Når Monsanto så søker EFSA om å høyne grenseverdien, er det kanskje ikke fordi de kanadiske gårdbrukerne må bruke glyfosat til tvangsmodning, men muligens fordi praksisen fører til økt omsetting av kjemikaliene som Monsanto produserer og som gjør virksomheten til et av verdens mest innflytelsesrike konserner.

 

Vi bør imidlertid ikke begrense vårt fokus til glyfosat, linser og Canada. Ny tysk forskning dokumenterer at tvangsmodning av avlinger forekommer hyppig også i EU. For å tvangsmodne blant annet raps, potet og diverse kornsorter bruker bøndene også mer potente stoffer, som glufosinat-ammonium, diquat, carfentrazone, cyanamid, cinidon-ethyl og pyraflufen.

Man kunne tenke seg at ansvarlige myndigheter ville vurdere denne nye typen giftanvendelse som unødvendig fordi omkostningene ikke står i forhold til den samfunnsøkonomiske gevinsten eller fordelene det gir bøndene og kjemikalieindustrien. Men nei. En del EU-land har alllerede tillatt denne praksisen og hevet grenseverdiene for enkelte giftstoffer i utvalgte matvarer, herunder glyfosatinnholdet i bakevarer.

 

Som forsker og som familiefar har jeg etter hvert akseptert at det er utopisk å forestille seg at vi kan spise helt rene matvarer uten kjemikalierester eller drikke vann fra springen uten et visst innhold av tungmetaller. Noe av denne belastningen er uunngåelig. Men den fortsatt økende unødvendige belastningen må vi kunne begrense så langt det er mulig.

Norsk miljølovgivning er basert på føre-var-prinsippet og er på mange måter unik. Vi har prioritert og konkretisert viktige, men noe diffuse aspekter som ansvar, etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Men fortsatt engasjement fra våre politikere er nødvendig for å opprettholde kvaliteten ved vårt livsgrunnlag og sikre vår fremtidige helse.