14:18 - 26. april 2012

Til bunns i kjønnskrigen

August Strindbergs kvinnehat var også speilbilde av hans eget liv og diktingen ren avskrift av dette.

Alt som har vært i spill i siste halvdel av dette århundre, har gjæret bak denne mektige panne. Bare i ett tilfelle har noe grunnleggende nytt tatt form der inne – utformingen av kjønnshatets dunkle instinkter. Å ha hentet frem denne fiendtlighet fra det underbevisste, der den til nå har hvilt, å ha gitt den et språk, en dialektikk, en kunsterisk gestalt – det er Strindbergs verk.»

Fra En bok om Strindberg (1894)

 

Det er forfatteren Laura Marholm, i sin tid en svært innflytelsesrik formidler av skandinavisk litteratur i det tysktalende Europa, som slik sammenfatter August Strindbergs litterære storhet. Å hevde at Strindberg innførte en moderne, rå type kvinnehat som man tidligere ikke hadde sett i litteraturen (kanskje unntatt i Tolstojs Kreuzersonaten) var ingen ekstrem tolkning. Hans antifeminisme ble lagt merke til alt i 1884, da han i forordet til novellesamlingen Giftas fratar fire samtidige forfatterinner all heder og ære fordi de ikke har barn, og dermed «avviker fra naturen». I samme åndedrag tar han stilling mot Et dukkehjem, fordi Ibsen med den frihetstørste Nora viser «et vidunders fall» som siden «gjøres til norm».

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.

Mer fra Ideer

«Tillit som sosial kapital tar lang tid å dyrke frem, og det forvitrer ikke over natten.»