Nye konserthus = orkesterboom

<b>Ørens fryd:</b> Stavangers fabelaktige konsertsal har gitt akustikk i toppklasse. Foto: Jon Ingemundsen
Ørens fryd: Stavangers fabelaktige konsertsal har gitt akustikk i toppklasse. Foto: Jon Ingemundsen

… men et konserthus må få til akustikken, ellers er det dødfødt.

KRONIKK 

Nye konserthus skyter i været over hele Norden. Bare i de siste årene har så vel København, Reykjavik som Helsinki kunnet innvie fenomenale hus formålsbygget for akustisk musikk. Alle tre er dessuten utpregede arkitektoniske signalbygg som løfter frem hovedstedenes ambisjon om å fylle rollen som ledende musikkby.

Island fullførte dessuten sitt imponerende konserthus midt i en rystende finanskrise. Islands nasjonale symfoniorkester har fått en sal og en akustikk i elitedivisjonen. Og: Islendingene fyller konsertsalen med begeistring.

 

Københavns nye konserthus kom til i en periode der man også har fått reist både nytt operahus og teaterhus. Danmarks Radios symfoniorkester har nå fått en konsertsal med meget god akustikk, på samme måte som Det Kongelige Kapel fikk førsteklasses arbeidsforhold med det nye operahuset for få år tilbake.

Mest bemerkelsesverdig er kanskje likevel at Helsinki nå har bygget nytt konserthus, tatt i betraktning den relativt korte tiden som er gått siden Finlandia konserthus stod ferdig i 1973 (altså bare fire år før Oslo konserthus). Og hvorfor? Av den høyst legitime årsak at akustikken i Finlandia-huset viste seg å være mislykket! Et konserthus der man feiler på det fremste suksesskriteriet, akustikken, er dødfødt. Og Finland, med sin meget stolte musikktradisjon, ville ikke være bekjent av ikke å ha et førsteklasses konserthus i sin hovedstad. Dette til tross for hovedstadens flotte operahus fra 1994.

 

Man tar altså konsekvensen av generaltabben en generasjon tilbake, og bygger like godt nytt. Ikke minst er selve det innholdsmessige konseptet for det nye konserthuset interessant: Med merkenavnet «Helsinki musikksenter» bygger man seg et musikkens hus. Et hjem for landets to største orkestre, Radiofilharmonien og Helsinkifilhamonien, foruten landets internasjonalt anerkjente musikkhøyskole: Sibelius-akademiet.

Finlands to fremste orkestre har her fått optimale forhold for sin kunstneriske videreutvikling, sine formidlingsoppgaver og sin publikumsbygging. Begge orkestre har nå et setebelegg på 96-98 prosent på sine konserter.

 

Tilveksten i den norske konserthus-infrastrukturen er velkjent: Konsertsalen i Kilden-komplekset i Kristiansand og Stavangers fabelaktige «Valen»-sal har gitt akustikk i toppklasse. Begge innviet bare i løpet av det siste halvåret. Bodøs «Stormen» står for tur i 2014. Det nye operahuset i Oslo topper selvsagt stadig listen.

Slike akustisk glitrende hus med funksjonelle arbeidsvilkår betyr selvsagt også helt nye utfoldelsesmuligheter for flere av vårt lands profesjonelle symfoniorkestre. Utvilsomt kan vi forvente en rivende kunstnerisk utvikling for Stavanger Symfoniorkester i årene fremover, og ikke minst vil vi se et voksende publikum som både lar seg berøre og begeistre.

Operaorkestret i Oslo har siden åpningen i 2008 allerede lagt betydelige alen til sin kunstneriske vekst gjennom de nye optimale arbeidsforholdene i Bjørvika. Med Olavshallen for 25 år siden fikk Trondheim Symfoniorkester omsider en lenge etterlengtet ny konsertsal med en god, om enn ikke en glitrende akustikk.

Samlet kan de seks norske symfoniorkestrene nå vise til rekordhøy aktivitet og et publikumstall for 2011 på 430 000, mot 345 000 i snitt de fire foregående år. Om lag 100 000 av disse var barn og unge. Og dette er publikumstall før de nye husene i 2012 er tatt i bruk. Alt dette forteller oss ikke minst at en akustisk god sal med egnede arbeidsforhold for musikerne i og rundt denne utgjør selve orkesterinstrumentet. Med et godt instrument kan et godt orkester prestere enda bedre og engasjere enda flere tilhørere, ikke minst rekruttere fremtidige generasjoners publikum.

Hva så med arbeidsvilkårene for landets to nasjonale symfoniorkestre, Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO)? Utvilsomt har begge disse orkestre gjennom en generasjon allerede nytt godt av at Oslo og Bergen var først til å reise formålsbyggede konsertsaler i moderne tid i Norge. Oslo Konserthus åpnet i 1977, med Grieghallen hakk i hæl året etter. Dette har vært fundamentet for et arbeid som har ført begge orkestre frem til høy internasjonal anerkjennelse og plassering i den europeiske elitedivisjonen – ingen dårlig ranking for et lite land langt nord for den kontinentale orkestertradisjonen. Edvard Grieg forutså neppe en slik utvikling da han forlot «Harmonien» i frustrasjon i 1882.

Men det er ikke gitt at en slik posisjon kan bibeholdes. Selve orkesterinstrumentet må fornyes.

 

Grieghallen har siden åpningen vært en akustisk suksess, og har vel av mange vært holdt for landets beste konsertsal, både for musikere og publikum. Det samme kan dessverre neppe sies om Konserthuset i Vika. Men begge hus har nå et betydelig behov for opprustning og modernisering.

Opprustningen vil likevel være forskjellig: For OFO vil det være avgjørende viktig å få en kvalitativt bedret akustisk situasjon i salen samt utvidet arbeidsplass i konserthuset for øvrig. For BFO dreier det seg om utskiftning av utdatert sceneteknikk, belysning, klima, ventilasjon, modernisering av publikumsfasiliteter og fornying av utrangerte musikergarderober. Begge de to filharmoniske orkestre står foran svært viktige jubileer: Bergenserne feirer i 2015 sitt tradisjonsrike «Harmonien» gjennom 250 år, Oslo-filharmonien runder sine første 100 år i 2019. Det ville bidra til en verdig markering om våre to nasjonalorkestre kunne invitere til sine respektive jubileer i funksjonelle og tidsmessige lokaler.

Både Konserthuset i Oslo og Grieghallen i Bergen huser orkesterinstitusjoner med nasjonale roller og oppgaver. Det er derfor rimelig å forutsette at staten tar delansvar i finansieringen av begge prosjekter, selv om husene i seg selv ikke er i statlig eie. Eller må vi, for å få staten med, like godt gjøre som finnene – bygge nytt? For Oslos vedkommende vil mange hevde at det uansett kanskje er den eneste fremtidsrettede løsningen.

 

Bernt E. Bauge er administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester og styreleder i Norsk teater- og orkesterforening.