Hvor er venstresidens Tea Party?

<b>Roper varsku:</B> De neokonservatives tidligere yndling, Francis Fukuyama, mener forskjellene melleom fattig og rik er blitt for stor i Vesten. Foto: Francesco Guidicini/Camera Press/Scanpix
Roper varsku: De neokonservatives tidligere yndling, Francis Fukuyama, mener forskjellene melleom fattig og rik er blitt for stor i Vesten. Foto: Francesco Guidicini/Camera Press/Scanpix

En gang var Francis Fukuyama de neokonservatives yndling. Nå mener han at demokratiet trues av kapitalismens utskeielser og etterlyser en Tea Party-bevegelse fra venstre.

Relaterte artikler

– Professor Fukuyama, i ditt mest kjente essay, «Historiens slutt», erklærer du at etter Sovjetunionens fall har det liberale demokratiet gått sin seiersgang i verden. Nå hevder du i et nylig forskningsarbeid at denne formen for demokrati kan være truet av misforhold ved kapitalismen og globaliseringen. Hvordan vil du forklare en slik endring?

– Det blir feil å snakke om «kapitalismen» her, for det finnes ikke noe reelt alternativ til kapitalisme. Det som derimot skjer, er at økonomisk vekst og utviklingen av en moderne økonomi er i ferd med å stanse opp i USA, av flere grunner: Store teknologiske endringer har gjort ufaglært arbeidskraft overflødig, og mange mennesker i vestlige demokratier har mistet jobbene sine.

– Som jo er grunnen til at land som USA og Storbritannia har ønsket å gjøre økonomien «tjenestebasert».

– Vi har helt ukritisk støttet opp om en form for globalisering der det antas at verden raskt må gå over til et post-industrielt stadium. Men da har vi jo glemt selve grunnen til at sosialismen aldri slo an i USA – nemlig at en moderne økonomisk utvikling viser seg å skape middelklasse-samfunn der et flertall av befolkningen kan tilhøre middelklassen. Denne middelklassen var ansatt nettopp i den industrien som nå er lagt ned og flyttet til land som Kina.

– Selv om deler av middelklassen har beholdt jobbene sine, har inntekten deres stagnert, eller til og med sunket. Et lite mindretall på toppen har derimot tjent enormt på globaliseringen. Inntektsforskjellene i i-land er nå større enn noen gang tidligere. Hva slags konsekvenser får dét?

– Det er ikke bra for demokratiet. Hvis inntektene er noenlunde jevnt fordelt, og det ikke er veldig store forskjeller på fattig og rik, vil dette styrke fellesskapsfølelsen. Det vil styrke tilliten. Det politiske systemet vil ikke gi forkjørsrett til visse samfunnslag som dermed kan fremme sine egne interesser...

– ... noe som jo vil underminere demokratiet.

– Det du får i et demokrati der middelklassen svekkes, er en mye sterkere populisme, flere interne konflikter, og en manglende evne til å løse fordelingsspørsmål på en ryddig måte. Vi ser en slik styrking av populismen i USA nå. Den burde kommet fra venstre, men den kommer stort sett fra høyre. Folk fra Tea Party-bevegelsen viser et voldsomt engasjement så fort det blir snakk om myndighetene. De hater myndighetene. De føler seg forrådt av eliten.

– Men i USA begynner man vel nå å snakke mer åpent om problemet med sosiale forskjeller?

Hele denne artikkelen kan du lese i papiravisen, eller ved å opprette et nettabonnement på Morgenbladet.no.

Du kan kjøpe Morgenbladet som e-avis her for kr 35,-.

Er du abonnent? Logg inn for å lese resten av artikkelen
Logg inn med e-postadresse og kundenummer