Hva er den største trusselen mot menneskelig frihet og verdighet i dag?

Maryam al-Khawaja: 24 år gammel menneskerettighetsaktivist fra Bahrain. Leder av utenlandskontoret til Bahrain Center for Human Rights. Er datter av en av Bahrains fremste menneskerettighetsforkjempere, Abdulhadi al-Khawaja. Har på grunn av faren bodd store deler av sitt liv i eksil i Danmark. Faren er fengslet på livstid og har i lengre tid sultestreiket.

– Saudi-Arabia. Det er den største trusselen.

– Fordi?

– Saudi-Arabia, som støtter regimet i Bahrain, har hatt stor suksess med å posisjonere seg som økonomisk og geopolitisk viktig for vestlige land. Det gjør at Vesten ikke griper inn i Bahrain, hvor det foregår massive menneskerettighetsbrudd. Vesten tør ikke å gripe inn av frykt for å havne på kant med Saudi-Arabia.

– Opptøyene i Bahrain begynte med at shiamuslimene i februar 2011 protesterte mot det sunnimuslimske styret. Siden har flere tradisjonelt regimetro sunnimuslimer kritisert regimet for ikke å ha slått hardt nok ned på opptøyene. Hvilken betydning har det at regimet nå presses fra flere kanter?

– Det er ikke slik at dette handler om religion. Fremstillingen i Vesten om at dette er en konflikt mellom sunnimuslimer og shiamuslimer, er svært forenklet. Dette er ikke et spørsmål om tro, det handler om hvorvidt man er for eller mot regimet, for eller mot demokrati, og det går på tvers av religioner.

– Under Oslo Freedom Forum var du med i en paneldebatt med tittelen «Arabiske opptøyer: Ett år etter». Der fremsto du som mer pessimistisk enn de andre deltagerne. Hvorfor?

– Jeg er pessimistisk fordi Vesten ikke er parat til å gjøre noe med situasjonen i Bahrain. Så lenge Vesten ikke legger mer press på Bahrain, vil ikke regimet falle. Men vi vil uansett fortsette kampen. Selv om vi ikke får demokrati, kan vi utgjøre en forskjell på andre måter. Ikke minst er det viktig å skape oppmerksomhet om hva som skjer i Bahrain. I dag er det altfor mange som ikke vet hva som foregår. Faren min er også menneskerettighetsaktivist, så jeg er vokst opp med viktigheten av å kjempe for dette.

– Han sitter fengslet på livstid nå?

– Ja, han sitter fengslet, og jeg har ikke hørt fra ham på flere dager. Jeg vet ikke hvordan det går med ham. Men han er for meg en motivasjon til å fortsette kampen.

Ghazi Gheblawi: Skribent, dikter, blogger og fysiker fra Libya. Er med bloggen Imtidad en av de ledende internettaktivistene for fremming av demokrati og menneskerettigheter i Libya i dag. Siden starten av de libyske opptøyene har han samlet informasjon fra aktivister i og utenfor Libya. Jobber som kirurg i London.

– Den største trusselen er at mennesker i dag ikke er klar over at de har retten til å være med å bestemme. Undertrykkende regimer utnytter folkets uvitenhet om egen ytringsfrihet. Grunnleggende i kampen for menneskerettighetene er at folk må få vite at de faktisk har rett til å være med å bestemme.

– Det er åtte måneder siden Libyas tidligere diktator Muammar al-Gaddafi ble drept. Hvordan er situasjonen i Libya nå?

– Den bedrer seg. Selv om det fortsatt er en rekke utfordringer som henger igjen fra det gamle regimet, har et nytt kapittel åpnet seg – et kapittel som gjør meg optimistisk. Neste måned skal vi holde valg til nasjonalforsamlingen. At det holdes valg er et stort fremskritt, det gir meg håp for fremtiden. For et år siden på denne tiden var det kamper i gatene, og folk ble drept daglig, nå skal vi velge vår egen nasjonalforsamling.

– I nabolandene som har vært gjennom revolusjon, som Tunisia og Egypt, har islamistene fått mange seter i nasjonalforsamlingene. Frykter du at det samme skal skje i Libya?

– Trusselen fra islamistene er litt overdrevet i Vesten, synes jeg. At islamistene vinner frem, er jo faktisk ikke et overraskende resultat – de er den eneste grupperingen som har vært organisert. Det viktige nå er ikke egentlig hvem som vinner valget, men at vi faktisk holder valg. Vi er i ferd med å bygge opp igjen et samfunn. Ved å holde valg vil folk forhåpentligvis se at deres stemmer faktisk kan bli hørt. Det er en av de viktigste lærdommene vi kan få nå. Det er viktig å huske på at demokrati ikke bare handler om valg. Det handler like mye om for eksempel å ha et velfungerende sivilsamfunn og frie medier.

Jeta Xharra: Journalist, programleder og redaktør fra Kosovo og direktør for organisasjonen Balkan Investigate Reporting Networks. Xharras artikler er blitt publisert blant annet i The Independent, The Economist og The Sunday Telegraph.

– Jeg vil si at den største trusselen mot menneskelig frihet og verdighet i dag har to bestanddeler. For det første er det et stort problem at undertrykkende regimer ikke er mottagelige for kritikk. For det andre er det en mangel på politisk vilje fra land i Vesten til å gripe inn i konflikter hvor man vet at det foregår massive menneskerettighetsbrudd. Sammenlign for eksempel Syria med Kosovo. Også i Kosovo var Kina og Russland mot en intervensjon, men Vesten bestemte seg for å intervenere likevel. Hvorfor skjer ikke det i Syria? Frykten for å gripe inn bidrar til at tusenvis lider, lever i ufrihet og dør.

– I talen du holdt under Oslo Freedom Forum, sa du at noe av det vanskeligste med å jobbe som journalist etter krigen i Kosovo har vært å se hvordan frihetsforkjempere kan bli korrupte eliter i fredstid. Kan du utdype det?

– Det kan virke som om noen av dem som jobbet for frihet, og jeg må understreke at det ikke gjelder alle, mener at det automatisk gir dem spesielle rettigheter når friheten er oppnådd. Et eksempel: Ved det første valget i Kosovo fikk vi de fremtidige borgermestrene i alle Kosovos byer til å offentliggjøre sine valgløfter. Ett år etter konfronterte vi dem med løftene – uavhengig av hvilken rolle de hadde spilt i frigjøringskampen. Det ga oss problemer. Jeg og teamet mitt ble møtt med trusler og kalt forrædere. Det kom som et sjokk på meg at frihetsforkjempere som jeg tidligere identifiserte meg med, nå oppførte seg slik.

Irwin Cotler: Kanadisk jurist og parlamentariker. Tidligere riksadvokat og justisminister. Forkjemper for Responsibility to Protect – prinsippet om ansvar for å beskytte. Har som menneskerettighetsadvokat blant annet representert Nelson Mandela, Jacobo Timerman, Saad Eddin Ibrahim og Natan Sharansky.

– Den største trusselen er likegyldigheten som utvises overfor menneskerettighetsbrudd, og straffefriheten for som står for bruddene. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å bry seg – vi kan ikke si at vi ikke visste eller at vi ikke så hva som skjedde. For vi vet – som regel. Ta Syria, for eksempel. Allerede for et år siden hadde The Economist en forside med tittelen «Savagery in Syria». På samme tid sa USAs utenriksminister Hillary Clinton at Syrias president Bashar al-Assad var en reformator og at USA derfor ikke ville gripe inn. Vi visste alt da, likevel kom hjelpen for sent. Darfur kan også brukes som eksempel – vi visste, men grep ikke inn. Vi vet også hva som foregår i Kina. Men gjør likevel ikke noe. Prinsippet om ansvar for å beskytte tas ikke seriøst nok, og det må vi jobbe for å endre. Folkemord kan forhindres.

Amir Ahmad Nasr: På bloggen The Sudanese Thinker har han skrevet om religion, identitet og politikk i Sudan. Skrev i fem år anonymt, men avslørte identiteten i fjor. Siste dag av Oslo Freedom Forum kunngjort Nasr at han vil legge ned bloggen. Han vil nå jobbe som forfatter og taler. Nasr jobber for trosfrihet og beskyttelse av menneskerettighetene.

– Spørsmålet om hva som er den største trusselen mot menneskelig frihet og verdighet, er stort og filosofisk. Jeg vil si at det dypest sett er mangelen på empati. Til syvende og sist starter alt inni oss. Slik jeg ser det, er det ikke de ytre rammene, slik som diktatur og autoritære ledere, som er årsaken til problemene. Det er mangelen på empati og respekt for andre mennesker som fører til menneskerettighetsbrudd.

– Dette til tross: I en paneldebatt under OFF denne uken fremsto du som svært optimistisk. Vil ikke mangel på empati og respekt være noe man alltid risikerer?

– Jo, men jeg tror vi ser et stort generasjonsskifte. Selv om det er mange unge som er svært konservative, svært religiøse og opptatt av tradisjonelle verdier, ser vi at selv i Det muslimske brorskap aksepterer ikke lenger de unge en autoritær organisasjonsform. De unge i dag vil ikke godta urettferdighet på samme måte som tidligere. En slik innsikt og motstand er fundamentalt for å kunne avvise autoritære styreformer. Og så kan man si at motstand mot autoritære regimer ikke nødvendigvis fører med seg et liberalt, sekulært demokrati. De arabiske landene er religiøse land og vil kanskje alltid være preget av tradisjonelle religiøse verdier. Men det er ikke nødvendigvis et problem så lenge folket er med på å bestemme, og folket har frihet. Det sier jeg selv om jeg selv er liberal og sekulær.

– Du er fra Sudan, et av verdens mest krigsherjede områder. Er du optimistisk også på ditt eget lands vegne?

– Optimismen gjelder det for den arabiske verden generelt. Jemen, Mauritania og Sudan er unntak. Der er det nok en lang vei å gå. Med Sudan har det gått nedover i et halvt århundre, og det fortsetter å gå nedover.

Jean-Robert Cadet: Grunnlegger av organisasjonen Jean R. Cadet Restavek, som jobber med å redde barn fra det haitiske restavec-systemet hvor barn fungerer som tjenere. Cadet var selv en restavec fra han var fire til han var 15. Da flyttet han med familien til USA under falsk identitet. Da familien skjønte at han måtte gå på skole i USA, ble han kastet på dør med beskjed om at han ikke lenger fikk bruke etternavnet sitt – Cadet.

– Den største trusselen mot menneskets frihet er utnyttelsen av barn som finner sted verden rundt. De har ikke en egen stemme, de kan ikke stå opp og snakke for seg selv. De er svake og trenger andres beskyttelse. Da jeg selv levde som restavec som barn, trodde jeg at det var normalen. Ingen hadde fortalt meg noe annet. Først da jeg kom til USA som 15-åring, skjønte jeg at det ikke var et vanlig liv.

– I Haiti er det fortsatt mange barn som lever i fangenskap som tjenere?

– Ja, mellom 3 000 og 4 000 barn lever som tjenere. Og det er først og fremst de minste barna, barn ned i tre-fireårsalderen. Hvem vil ha en opprørsk 15-åring? Vi jobber aktivt for å fri barn fra tvungent tjenerskap, og jeg er i Haiti omtrent hver sjette uke. Nå prøver vi også ut en ny strategi, hvor vi har laget en sang som spilles på haitisk tv og radio for å skape oppmerksomhet om restavec-systemet. Å påvirke den nye generasjonen, slik at de kan jobbe for endring, er noe av det viktigste man kan gjøre for å oppnå en mer rettferdig verden.

Abebe Gellaw: Etiopisk journalist som lever i eksil i USA. Grunnlegger av Addis Voice, et nettsted med nyheter fra det ellers sensurerte Etiopia, drevet av etiopere i eksil. I en prosess i 2011 hvor de etiopiske myndighetene satte i gang straffereaksjoner mot journalister, ble Gellaw anklaget for terrorisme av etiopisk høyesterett.

– Den største trusselen mot menneskets frihet i dag er kriger og sensur. Som journalist vil jeg si at en av de viktigste rettighetene folk kan ha, er retten til å uttrykke seg fritt. I Etiopia i dag er ikke det tilfellet. Jeg er frarøvet retten til å ha en stemme i mitt eget land, og har bodd 14 år i eksil. Journalister som snakker mot regimet blir fengslet eller drept. Uten ytringsfrihet er det vanskelig å bekjempe diktaturer. Etiopia er på ingen måte et fritt land. Ved parlamentsvalgene blir bare deler av stemmene talt opp. I 2005 fulgte massive opptøyer etter valget, hvor folk protesterte. Da ble over 100 mennesker drept og 40 000 fengslet i løpet av en uke.