TRONDHEIM Faget allmenn lingvistikk nedlegges fra og med 2013. Det samme gjør kristendoms- religions- og livssynskunnskap (KRL) og studieprogrammet for språklig kommunikasjon. Også emnene Italiensk, japansk og kinesisk nedlegges. I tillegg ryker mastergradutdannelsen i Kunstkritikk og kulturformidling. På toppen av dette kommer at en ledig stilling i religionsvitenskap trekkes tilbake og at filosofi barberes med to stillinger. Dette er innholdet i kuttforslagene ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU nylig sendte ut på høring hos instituttene. Her fremgår det også at Kultur- og kjønnsstudier foreløpig opprettholdes gjennom to opptak i 2012 og 2013. Søkertallene på master er her «relativt gode», «men få studenter har møtt på studiene de to siste årene». – Vi mister studenter, får derfor mindre penger og blir dermed tvunget til å kutte i tilbudet, oppsummerer dekan Kathrine Skretting overfor Morgenbladet. – Hva skjer med de ansatte? – Ingen mister jobben. Reduksjonen skal skje gjennom naturlig avgang og ved omplassering der det er mulig. Lingvistene kan for eksempel brukes på fremmedspråk og på nordisk. Vi må være pragmatiske nå, sier Skretting.
Mistet 500 studieplasser. Etter at kvalitetsreformen ble innført i 2003, ble omtrent 40 prosent av finansieringen såkalt resultatbasert, og en stor del av dette tildeles ut fra hvor mange studiepoeng man produserer. Ved NTNU har studentantallet gått jevnt nedover på Humanistisk fakultet siden toppåret 2004/2005, forteller Skretting. I dag er den økonomiske situasjonen kritisk: Kostnadene er høyere enn inntektene. – Vi mister millioner av kroner fra den resultatorienterte delen av finansieringen, men har like mange vitenskapelig ansatte som før. Per i dag utgjør fast ansattes lønn 83 prosent av budsjettet, og da er det ikke annet å gjøre enn å nedskalere fagtilbudet, hevder Skretting. – Vi har fått altfor mange små fag. Det er fryktelig dyrt å ha folk som bruker opp lønnen sin på fire studenter, for å si det sånn. Også fonetikk og swahili har for dårlig studentgrunnlag ifølge dekanatets notat, men disse fagene skjermes fordi NTNU har påtatt seg nasjonalt ansvar for dem. Skretting forteller at fakultetet har mistet omtrent 500 studieplasser siden toppåret. NTNU praktiserer lukket opptak, med et tak på det totale antallet studenter. Ettersom fakultetet mister søkere, overføres fakultetets tilmålte studieplasser til andre enheter. – Men vi klarer uansett ikke å fylle de plassene vi allerede er tildelt. Vi må innse at humaniora ikke er så populært som det en gang var.
Rekrutteringsutfordringer. Også «kvaliteten» på NTNUs HF-studenter er gått ned, ifølge Skretting. Studentene har en gjennomsnittlig karakter fra videregående skole på 4,1. Til sammenligning er snittet over 5 på lektortudannelsen. – Hva forteller dette deg? – At de humanistiske fagene har alvorlige rekrutteringsutfordringer. Når NTNUs oppleste og vedtatte politikk er at vi skal ha gode studenter, er det ikke så rart at vi på HF får noen færre studieplasser. Svært mange av de klassiske HF-fagene – også de som ikke kuttes – har dårlig rekruttering til mastergrad, men reddes ifølge Skretting av at mange studenter fra andre fakulteter er innom for å ta basisemner. For eksempel nyter religionsvitenskap godt av at studenter fra sosialantropologi og sosiologi tar enkeltemner i religion. – Mastergradsutdannelsene i tysk, fransk og lingvistikk har hatt altfor få søkere. Til og med filmvitenskap, religionsvitenskap og filosofi er det liten interesse for utover basisemnene. På historie er det imidlertid betydelig vekst, forteller Skretting. Tysk og fransk har lenge vært definert som såkalt «utsatte fag» i hele landet, med svak rekruttering. På NTNU reddes de av lektorutdannelsen og av at Europastudier inneholder et år med studier i fremmedspråk. – Dermed får vi brukt undervisningskapasiteten.
Raske skift. Skretting mener det er et problem at dagens finansieringssystem ikke tar høyde for at studentenes preferanser kan skifte raskt. – For eksempel er det ikke lenge siden det ble snakket om rekrutteringskrise for byggfag her på NTNU, men nå har de mange gode søkere. Dagens system er så sensitivt for varierende søkertall at langsiktig fagutvikling blir utfordrende, mener Skretting, som derfor reagerer på politikere og makthavere som klager når fagtilbudet reduseres. – De har ingen rett til å komme gråtende, for de har seg selv å takke. Omstillingen ligger innbakt i finansieringsmodellen og hele det politiske establishment har stilt seg bak den, sier hun.
Merkenavnet. Lingvistikkprofessor Lars Hellan sier han ikke er overrasket over forslaget om nedleggelse av faget. – Advarselen kom i god tid, tommeskruen er blitt skrudd til i jevn hastighet. Men det gjør det jo ikke mindre vondt av den grunn. – Hvordan er stemningen på instituttet? – Den er selvfølgelig noe anspent, vi har fem små fag hvorav to nå er foreslått nedlagt – Lingvistikk og Språklig kommunikasjon. – Hva gjør dere nå? – Vi argumenterer for å begrense nedleggelsen, når det gjelder lingvistikk i håp om å få beholde masterprogrammet. Vi mener vi har spisskompetanse, blant annet når det gjelder metodologiutvikling for kartlegging av språk, som det umulig kan være i NTNUs interesse å bygge ned. Jeg kunne ønske at man i slike prosesser kan innhente evalueringer fra internasjonale fagfolk. – Fakultetsledelsen sier dere skal få fortsette forskningen selv om dere nå må undervise på andre emner. – Det er jo langt bedre enn å bli sagt opp, men jeg tror de fleste forstår at forskningen etter hvert vil falle bort når man ikke underviser i faget. Bare det å opprettholde merkenavnet lingvistikk ville være av stor betydning for oss som forskere – det forteller andre i verden hva vi er når vi for eksempel søker om eksterne midler. – Hva sier dette om NTNUs satsing på humaniora? – Jeg registrerer at ledelsen hevder at dette er en del av en prosess som gjelder over hele landet, der allmen-orientert forskning som ikke gir umiddelbar inntjening i økende grad faller bort. Hos oss handler mye nå om lektorutdannelsen, og det er vel og bra, men det er synd dersom det går ut over viktig grunnlagsforskning. – Det virker som om store eksterne prosjekter er den eneste redningen for fag som vårt. Paradokset er at jo færre vi er, jo vanskeligere er det å få slike midler, sier Hellan.
Ideologisk dimensjon. Hellan advarer imidlertid humanistene mot ensidig å innta en «humboldtsk» forsvarstilling. – Fagene det er snakk om drives ikke dårligere nå enn tidligere, det er en økonomisk-administrativ tommeskrue som tvinger fakultetene til å vurdere nedleggelse av fag. I bunnen av det hele ligger fortsatt en ideologisk dimensjon, stikkordsmessig det «humboldtianske» syn på universitetets rolle versus Bologna-prosessen og markedsstyring, men den rådende situasjon er i såpass høy grad diktert av sistnevnte at vår argumentasjon akkurat nå må være meget praktisk forankret. Vi må peke på at det er en produktiv dynamikk i mye av det vi gjør. Lingvistikk er for eksempel svært viktig innenfor språkteknologi, sier Hellan. – Det er sterke miljøer for lingvistikk både i Oslo og Tromsø. Hvor mange lingvister trenger egentlig et land som Norge? – De fleste som utdannes innenfor faget arbeider innenfor andre språkfag ved universitetene, og i mange andre sektorer – lingvistikks rolle som undervisningsfag er først og fremst å gi oppdatering i en global disiplin i stadig utvikling. Om man ignorerer dette et par år, vil det ikke merkes så mye i «bruker»-disiplinene, men om det ignoreres i fem år, er man plutselig akterutseilt. – Jeg vil tro at det kanskje finnes noen som mener at vi bare trenger allmenn lingvistikk ett eller to steder i landet, men jeg tror ikke på argumentasjonen om at det er faglig gunstig å samle all kompetanse ved én institusjon. Det skaper sjelden en god faglig dynamikk, snarere stagnasjon, sier Hellan.
OSLO. Forskningsdekan Einar Lie ved HF i Oslo sier fakultetet er inne i en lang nedgangsperiode: Ifølge Lie hadde HF i 2005 hele 360 faste vitenskapelige årsverk finansiert over eget budsjett. Ved utgangen av 2010 var tallet redusert til 320, og ifølge langtidsbudsjettet skal man ned i 297 faste vitenskapelige årsverk i 2016. – Hva har skjedd? – Hos oss har ikke tilstrømningen av studenter endret seg dramatisk. Et stort problem er at vi kommer dårligere ut av universitetets budsjettfordeling enn tidligere. Universitetet i Oslo har valgt å satse sterkt på opplagt samfunnsnyttige fag og emner, som klima, energi og life science. Dermed blir det mindre på oss andre, sier Lie. I artikkelen «HF-klemma», som ble publisert på UiOs nettsider i høst, beskriver Lie den stille nedskaleringen som «dramatisk». – Stadig trangere økonomiske rammer gjør at vi bare unntaksvis erstatter avganger. Siden det er veldig vanskelig å nedlegge fag, blir resultatet at vi tapper ressurser fra de store og sterke fagmiljøene, sier Lie.
Flere fag i faresonen. Cirka 70 fag har i dag sitt hjem på HF i Oslo. HF-ledelsen har i det siste fått sterk kritikk fordi man vurderer å nedlegge Teatervitenskap. En avgjørelse i denne saken kommer først når det er klart hvilket universitet som vil påta seg såkalt nasjonalt ansvar for faget. I sin artikkel antydet imidlertid Lie at man kan bli nødt til å vurdere nedleggelse av flere fag: «Vi blir nødt til å stille oss vanskelige spørsmål – for eksempel om det riktige antallet fag på HF er det samme når vi har omkring 295 vitenskapelige årsverk, som det var da vi hadde 360», skrev han. – Da vi diskuterte en mulig utfasing av Teatervitenskap, ble det mobilisert kraftig både eksternt og internt – og det selv om både Bergen og Oslo tilbyr teatervitenskap. Men mange andre fag er Oslo alene om å forvalte, og der vil det være enda vanskeligere kutte. Vi har tunge og ubehagelige prosesser foran oss. – Kan du si noe om hvilke fag som kan være i faresonen? – Nei, ikke nå. Dette er også avhengig av beslutninger ved instituttene og ved andre universiteter. – Små språkfag med få studenter er vel sårbare, for eksempel italiensk? – Små språkfag kan nok bli vurdert. – Men på sikt ser du altså ingen annen realistisk vei videre enn å kutte i fagporteføljen? – På lengre sikt ser vi vel ikke andre utveier, nei. Men vi skal argumentere hardt, både eksternt og internt, for å få tilført mer ressurser. Og vi prøver å få små fag til å samarbeide mer og bedre i håp om å overvinne noen av småfagsutfordringene. – Fakultetet skal gjennomføre en revisjon av faglige prioriteringer i 2012. Hva ligger i det? – Vi hadde en tilsvarende runde for fire år siden, der vi identifiserte områder med særlig høy kvalitet på undervisning og forskning, og bestemte at de skulle skjermes. Men det bekymrer meg at vi ikke greier det i praksis. Mange gode forskningsfag er blitt redusert.
Dannelse. Lie mener debatten omkring teatervitenskap illustrerer hvilke kryssende forventninger som stilles til humaniora. – Det forventes at vi leverer kvalitet i undervisning og forskning, og vi måles etter det. Der vi tar opp vanskelige saker ut fra et ønske om å heve kvaliteten, møtes vi eksternt med argumenter om at vi har en forpliktelse til å være kulturbærere og ivareta «dannelsen» ved universitetet. Humaniora har selv brukt slike argumenter for å beskytte seg mot kutt, men dette gjør det paradoksalt nok vanskelig å nå kvalitetskravene vi måles og finansieres etter, sier Lie.
Pensjonsbølge. Samtidig som det fort blir bråk hvis man snakker om å legge ned små fag, kan store og sentrale fag miste mange ansatte og hele kompetanseområder uten at offentligheten reagerer. Dette skyldes at den store bølgen av akademikerne som ble ansatt på 1970-tallet går av med pensjon uten å bli erstattet. I perioden 2007–2013 vil for eksempel Nordisk språk ha mistet i underkant av ni vitenskapelige årsverk, først og fremst gjennom naturlig avgang – som blant annet professorene Finn Erik Vinje og Arne Torp. Da gjenstår to og en halv vitenskapelig stilling i 2013. Langtidsbudsjettet gir ingen rom for utlysninger, selv om faget har mange studenter. – Det er nesten ufattelig. Men jeg føler meg trygg på at situasjonen vil bli bedre. Norskfaget er for viktig til at dette kan bli langvarig, uttaler norskprofessor og forskningsleder Bente Ailin Svendsen.
«Blør kunnskap». De enormt populære engelskfagene er gradvis blitt kraftig nedbygd, for eksempel gjenstår det i dag bare åtte vitenskapelig ansatte ved Engelsk litteratur. Fransk er på samme måte blitt nesten halvert siden 2002, og har i dag ni stillinger. Både tysk og fransk har imidlertid hatt en sterk nedgang i antall studenter etter at reformene i videregående skole gjorde det lettere å velge bort språkene. – Fransk og tysk har problemer i hele Europa, og også i USA. Det er tragisk, for dette er ikke fag man holder seg med bare fordi det er samfunnsnyttig at noen kan fransk – det handler om å ha tilgang til et helt kunnskapsfelt, sier Karin Gundersen, professor i fransk litteratur. – Hvordan opplever du utviklingen? – Vi må ha råd til å vedlikeholde kunnskapen i fag som ikke er like populære til enhver tid. Vi som jobber her føler denne sniknedleggelsen, eller hva det nå er, på kroppen. Jeg tror ikke det dreier seg om noen planlagt reduksjon, eller om ond vilje. Men man lar det skje. – Det aller verste er at vi ikke får den livsviktige vitamininnsprøytningen fra unge forskere. Ingenting er mer skadelig for forskningen. Det er et paradoks at vi utdanner ypperlige forskere til høyskolene rundt om kring, mens vi selv sitter igjen på hovedstadsuniversitetet og blør kunnskap.
Ekstern finansiering. Einar Lie er særlig bekymret for hvordan den stille nedskaleringen av fakultetet rammer forskningen. I dag finansieres forskningsprosjekter i økende grad ved at man søker om eksterne midler, fra Norges forskningsråd og fra EU. Dette har også betydning for hvordan universitetene fordeler sine egne midler: Ved UiO belønnes fakulteter som får tildelt Sentre for fremragende forskning eller store EU-prosjekter med ekstrabevilgninger. – Dette er nok ekstra utfordrende for HF. Dels fordi det utlyses færre store satsinger innenfor humaniora, men også fordi fakultetet er splittet opp i så mange små fag. – Hva sikter du til når du bruker begrepet HF-klemma? – Fakultetet blir mindre, og tendensen er at reduksjonen kommer i store og mellomstore fag, som gjerne også er forskningssterke. Dermed blir evnen til å være med i kampen om eksterne midler mindre. Sagt annerledes: Det at vi hele tiden er i sparemodus gjør at vi ødelegger fundamentet for videre satsing. – En ond spiral? – Det er det, og det er forskningen som lider aller mest når instituttene får dårlig råd. Vi greier ikke å satse på det som er virkelig godt. – Har du et eksempel det? – Språkvitenskap har få studenter, men sterke forskningsmiljøer. Faget er gradvis blitt mindre, men klarer foreløpig å hevde seg internasjonalt til tross for at vi ikke gir dem det økonomiske handlingsrommet de burde ha. EU satser sterkt på forskning, og et enda større løft er på trappene. Norge delta allerede i EU-forskningen med milliardbeløp, og det er forventet at vi også blir med på en ny storsatsing. Dermed vil bevilgningene til forskning øke betraktelig. Men ifølge Lie vil dette sannsynligvis ikke komme humanistene gode. – Hvis man øker bevilgningene til EU-forskning, vil man sannsynligvis redusere grunnfinansieringen til universitetene samtidig. Dermed blir knipetangen HF sitter i, bare større, sier Lie.
Finanskrisen. Han mener humaniora lenge har vært på retur i Europa, og at finanskrisen har forsterket tendensen. – Når jeg ser på profilen til dagens EU-finansierte forskning, minner den meg om det som skjedde under gjenreisningen etter andre verdenskrig – vekten ligger på teknologi og praktisk nytte. Dette smitter også over på oss her i Norge. – HF er et typisk studenttungt fakultet, og vi driver med forskning som er avgjørende for vår samfunnsforståelse og grunnleggende språklige og kulturelle kompetanse. Men vi har vanskelig for å nå opp i konkurransen med forskere som håndterer umiddelbare samfunnsproblemer. Vi humanister kan dessverre ikke begrunne virksomheten ved å si at vi skal løse klimakrisen, gjeldskrisen eller fattigdomsproblemer. – Hva nå? – På den ene siden kan vi ikke slå oss til ro med at vi ikke har penger til å ta vare på fagmiljøene. På den annen side må vi ta realitetene innover oss og prioritere deretter, oppsummerer Einar Lie.
BERGEN HF i Bergen var i en alvorlig økonomisk krise i 2008, og innførte blant annet stillingsstopp. Nå ser fremtiden litt lysere ut, ifølge dekan Gjert Kristoffersen. – I utgangspunktet er vi i samme situasjon som Oslo, og vi ser for oss en viss reduksjon i antallet vitenskapelige stillinger i årene som kommer. Men vi har overvunnet de økonomiske problemene, sier han. Antallet vitenskapelige årsverk har gått fra 272 i 2005 til 253 i 2010. – Vi planlegger en reduksjon på ytterligere syv stillinger innen 2015, forteller han. I praksis er hele vårt handlingsrom knyttet til at folk går av med pensjon. Vår erfaring er at å legge ned studietilbud ikke hjelper fordi lønnskostnadene uansett løper.
Færre studenter. Han sier hovedutfordringen ved UiB er at man har fått færre studenter. Mellom 2006 og 2009 sank produksjonen av studiepoeng med 25 prosent på HF. I tillegg til dårlig rekruttering, var en viktig årsak kvalitetsreformens overgang fra fireårig cand. mag-grad til treårig bachelor. – Dette skaper problemer i den delen av finansieringen som er resultatbasert. Og derfor må vi gradvis redusere lønnskostnadene, sier Kristoffersen. Det foreligger imidlertid ingen planer om å nedlegge fag. – Hvilke konkrete konsekvenser får da reduksjonen i antall stillinger? – Emnetilbudet på hvert fag vil gå litt ned, og bredden i undervisningstilbudet blir dermed svekket. Kristoffersen mener mange små fag ikke behøver være et problem. – Små fag som latin og gresk fungerer jo utmerket. Problemer oppstår når man på grunn av fall i studentgjennomstrømning har fått for mange ansatte i forhold til studentgrunnlaget, som på tysk og fransk. Det er heller ingen motsetning mellom små faglige enheter og robuste forskningsmiljøer. Små fag kan fint inngå i større tverrfaglige grupperinger. – Har humaniora spesielle utfordringer i dagens finansieringsmodell for høyere utdannelse? – Forskningen blir mer og mer avhengig av ekstern finansiering, og innen humaniora mangler vi de store forskningsprogrammene. Hos oss utgjør inntekter fra ekstern prosjektfinansiering 15 prosent av den totale økonomiske rammen, og det er mye lavere enn på andre fakulteter.
TROMSØ I Tromsø har man allerede lagt ned masterprogrammene i tysk og fransk. Bachelortudannelsen i lingvistikk er i ferd med å bli avviklet, men man fortsetter med master- og phd-utdannelsen. – Rett og slett fordi det ikke er studenter. Alle sliter jo litt med økonomien, men det skyldes for en stor del at vi har en stillingsstruktur som ble etablert på et tidspunkt hvor studentene prioriterte annerledes. Jeg ser ikke på dette som en krise, men heller som en naturlig omstilling, sier dekan Petter Nafstad. Han sier administrasjonen er blitt slanket, men at antallet vitenskapelige årsverk ikke er gått ned de siste årene. Ingen fag er truet i øyeblikket. Også ved UiT forventes det mange naturlige avganger i årene som kommer, og det vil bli fortløpende vurdert om de skal erstattes eller ei. – Nye ansettelser krever gode begrunnelser. Nye stillinger skal ikke bare forankres i det vi har gjort, men først og fremst i det vi ønsker å gjøre. Det er ikke noe poeng i automatisk å klone den som går av, sier Petter Nafstad.
AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder er i vekst, og det planlegges ingen nedleggelser, ifølge dekan Ernst Håkon Jahr. – Vi styrer stramt, men har ingen planer om å kutte. Noen fag sliter litt med å skaffe studenter, men vi akter å stå han av, sier dekan. Ved UiA er lærerutdannelsene matriseorganisert, det vil si at de «kjøper» undervisning fra fagene, for eksempel matematikk og nordisk. Dette gir større og sterke fagmiljøer, ifølge Jahr. – Vi reddes på mange måter av lærerutdannelsene. Vi ville nok ikke klare å bare ha disiplinfag, sier Jahr.
STAVANGER Humanistisk fakultet ved Universitetet i Stavanger nedla tilbudet i tysk og fransk allerede i 2009, men planlegger ingen ytterligere reduksjon i fagporteføljen. – Små fag uten studenter er ikke lønnsomme. Grovt sagt fungerer systemet slik at hver gang man får en student gjennom på et tipoengskurs, så klinger det 5000 kroner i kassen. Da gjelder det å ha en viss produktivitet, og å sørge for at studentene klarer eksamen, sier prodekan for forskning, Gunnar Nerheim. Han sier den viktigste utfordringen ved UiS er at man ikke klarer å produsere egne rekrutter til nye stillinger. – Vi skulle ønske oss flere stipendiatstillinger, for det har skrumpet helt inn. Dette er jo helt annerledes enn ved UIO, der de har så mange stipendiaterstillinger at de ikke har folk å fylle dem med, sier Nerheim. Han tror ikke humaniora er under større press enn andre fagområder. – Universitetenes budsjetter er stramme for alle. Jeg mener Humanistisk fakultet ved Universitetet i Stavanger får den andelen vi skal ha, verken mer eller mindre. Det er sannsynligvis av det gode at vi i økende grad må prioritere å bruke ressursene på det vi virkelig ønsker å få gjort. Vi bruker universitetet til noe annet i dag enn for ti år siden, og det må nødvendigvis føre til noen endringer, sier Nerheim.
jkt@morgenbladet.no
Ingen kommentarer